European SME Week Summit i 2011 inviterte journalister i Europa til debatt om et program som skulle skape ny vekst i Eurosonen. Nordic News/Nordens Nyheter var eneste norske avis på møtet mellom de 27 medlemslandene i Europa-parlamentet. Nå vil sentralbanksjef Mario Draghi i den europeiske sentralbanken ESB iverksette et slikt stimulanseprogram. EU`s finansministre drøfter nå et vekstprogram i tråd med intensjonen fra «European SME Week i 2011» i Europa-parlamentet.
Angela Merkel(Foto:Bundeskanzleramt)
Her har Tyskalnd og Frankrike dratt i hver sin retning. Kansler Angela Merkel ønsker vekst igjen i Tyskland, mens president Francois Hollande har vær talmsann for vekst i små og mellomstore bedrifet i Europa, kanskje særlig i det kriserammede Latin-Europa. Angela Merkel sa i 2011 at» tysk gjeld ikke skal blandes med gjelden til andre land i Eursonen». I praksis betyr det at tyskerne i første omgang ikke ville være med på å betale italiensk, spansk eller gresk statsgjeld via oppkjøp av euroobligasjoner som Frankrike ønsket å utstede. Angela Merkel har motstridende gått med på å utstede såkalte aurobonds.
Større fullmakter EU`s sentralbank har nå fått større fullmakter i tråd med ønsket til en av EU`s opphavsmenn, tidligere statsminister i belgia Paulø-Heny Spaak. EU vil dermed realisere et omfattende vekstprogram i tråd med opplegget som ble drøftet under SME-konferansen i Brysssel i 2011. Den europeisk pressen ble mottat under mottoet «SME Week 2011″, der vekst i europeisk økonomi var konferansens hovedtema. Sentralbanksjef Mario Drghi arbeider nå med en plan i tråd med intensjonene i»European SME Week 2011».
Den europeiske sentralbanks nybygg
Halvt oljefond Frankrikes president François Hollande støtter planen, og mener at også tyskerne må åpne pengesekken mer, for å sparke i gang vekst i de kriserammede eurolandene. Hans syn blir gjerne oppfattet som kontroversielt og i motsetning til hva Angela Merkel og toppbyråkratene i EU-systemet. Men realiteten er, som Nordens Nyheter har skrevet siden 2011, at EU-toppene allerede har lagt store planer om ny vekst. Spørsmålet er om de er nok å sette inn 200 milliarder euro i tillegg til 150 milliarder i stimulansetiltak gjennom sentralbanken ESB. Dette beløpet tilsvarer verdien på det norske oljefondet i 2016. Rentehopp ESB har senket renten til et lavmål og EU`s ledere innser at EU-samarbeidet ikke kan fortsette som før, verken økonomisk eller politisk. Arbeidsledigheten har satt nye rekorder, og 12 EU-land befinner seg i regulær resesjon. Bare Spania ser ut til å få tilbake noe av den gamle veksten. Industriproduksjonen har tatt seg noe opp, men store deler av den europeiske finanssektoren lider fremdeles etter finanskrisen, mens politisk uro og globalt press på ressursene sender energi- og andre råvarepriser opp. Og økonomikrisen driver stadig millioner av europeere ut i sosial fattigdom og politisk desperasjon. Veksten i USA fører til at styringsrenten heves første gang våren 2016, og etter dette vil rentene i Europa også begynne å stiger, skriver Nordens Nyheter.
