Sentralbanksjef Christine Lagarde sjojjøker styringsrenten i European Parliament)

ESB – Den Europeiske Sentralbanken øker styringsrenten med 0,75 prosentenheter, noe som er den største økningen i historien, skriver Nordens Nyheter. Dermed øker banken rentenivået til 1,25 prosent.

Ved bankens forrige møte i juli lkte man renten med 0,5 prosentenheter. Det var den første økningen på ti år. På Norges Banks rentemøte 17. august økte man den norske renten meed 0,5 prosent til 1,75 prosent. Dermed ligger Norges Bank gogt foran i renteutviklingen her i Europa. Den norske prisveksten i Norge ser ut til å øke 6,5 prosent i år. Statistisk Sentralbyrå(SSB) i Norge ventes å øke med ytterligere 1 prosent i 2022. Den svenske Riksbanken øker styringsrenten til 1,75 prosent på møtet i september.

Rentemarkedet er nå preget av stor usikkerhet om hvor høyt sentralbankene vil sette rentene. Det som er sagt fra flere er at de vil øke rentene til inflasjonen viser tegn på å komme ned til rundt 2,5 prosent. Særlig den amerikanske sentralbanken har vektlagt at de vil gjøre det uansett hva som skulle skje med realøkonomien, altså at de vil ikke bry seg om resesjon og økt arbeidsledighet.

Reaksjonen i rentemarkedet er forventet med invertert rentekurve. Invertert kurve betyr at lengre løpetider vil ha rentenivå som er lavere enn kortere løpetider. I Norge betyr det at markedet forventer at 3 mnd Nibor når høyeste nivå i juni 2023, og da med en rente rundt 4,10 prosent, for deretter å falle ned slik at 3 mnd nibor med start om 5 år ligger på 3,20 prosent, skriver KBN Finans.

Amerikanske renter

Som ventet settes styringsrenten opp til intervallet 0,25 og 0,5 prosent, altså med et kvart prosentpoeng. Sentralbanken skriver i en pressemelding at den forventer at det vil være passende med flere rentehevinger i månedene som kommer.

Sentralbanksejf Jerome H. Powell i Federal Reserve

I sentralbankens rapport, som også ble sluppet onsdag kveld, går det frem at et flertall av medlemmene i rentekomiteen nå ser for seg et rentenivå på mellom halvannen og to prosent innen året er omme. Det vil i så fall bety seks ytterligere rentehevinger i år.

Et mindretall ser for seg en styringsrente på mellom to og to og en halv prosent innen året er omme.

I en pressemelding skriver Fed at det er gode indikatorer hva gjelder økonomisk vekst og arbeidsmarkedet som helhet. Samtidig er inflasjonen høy, noe som reflekteres i ubalanse i tilbud og etterspørsel relatert til pandemien, høyere energipriser og generelt prispress, heter det.

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*