Jens Stoltenberg blir leder av den internasjonale sikkerhetskonferansen i München neste år. Det sier internasjonale diplomatiske kilder til Nordens Nyheter. Tidligere leder av den europeiske senttralbanken (ESB), legger samtidig frem en omfattende europeisk investeringspaln.
Bak rapporten står den tidligere sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB) og Italias eksstatsminister Mario Draghi. Håpet er at den drøyt 400 sider lange rapporten skal gi noen svar på hvordan EU skal kunne hevde seg i konkurransen med stormakter som USA og Kina.
Den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi signaliserer tiltak som likner Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig. Bloomberg skriver at han vil investere 700 milliarder euro, noe som tilsvarer 5.700 milliarder kroner for å få europeiske selskaper på beina.. ECBs balanse skal styrkes fra 2.000 til 2.700 milliarder euro. Lavere vekst og lavere inflasjon bekymrer den europeiske sentralbanken og var bakgrunnen for tiltakene. DNB Markets skriver at ESB planlegger kjøp av sertifikater og obligasjoner som har sikkerhet i eiendeler. Såkalte asset-backed securities kan være verdipapirifiserte beholdninger av bedriftslån. «Gjennom at sentralbanken blir en potensielt betydelig kjøper av slike obligasjoner ønsker ESB å motivere bankene til å øke utlånsaktiviteten. Særlig er hensikten å bidra til at små- og mellomstore bedrifter i eurosonens perifere medlemsland får enklere og rimeligere tilgang til finansiering». Danske Markets skriver i sin imorgenrapport at rentebunnen er nådd. ESBs anslag tilsier at tiltakene som nå har kommet bør være tilstrekkelig ogat det vil komme mer omfattende kvantitative lettelser (kjøp av statsobligasjoner). Men om veksten fortsetter å skuffe, er dette det neste virkemiddelet sentralbanken har.
Resultatet er at EU taper i den globale konkurransen. EU blir rett og slett en mindre og mindre del av verdensøkonomien. Ifølge rapporten skyldes dette hovedsakelig svakere produktivitetsvekst.Derfor bør EU investere minst 750-800 milliarder euro årlig i områder som grønn omstilling, digitalisering og innovasjon.
– Det er behov for radikale endringer. De må komme raskt, og de må være konkrete, sa tidligere sjef for Den europeiske sentralbanken Mario Draghi ved presentasjonen av rapporten.Til sammenligning er beløpet ifølge rapporten mer enn dobbelt så høyt som Marshall-planen etter andre verdenskrig.
Den gang tilsvarte Marshall-planen en investering på én til to prosent av EUs bruttonasjonalprodukt. Draghi-planen foreslår årlige investeringer på 4,4 til 4,7 prosent. Det er med andre ord enorme offentlige og private investeringer som må til for at Europa skal gjenvinne en sentral posisjon i verdensøkonomien.
Mer statlig hjelp
Med dette åpner Mario Draghi for en dypt følsom diskusjon om finansiering i EU. Noen land er tradisjonelt skeptiske til felles finansiering via lån, men det er behov for å samle ressursene, mener Draghi.
– Ja, det er behov for felles investeringer. Jeg ønsker ikke å starte den følsomme diskusjonen, som er opp til medlemslandene, sier Mario Draghi.Europakommisjonens president Ursula von der Leyen mottok rapporten på en felles pressekonferanse med Mario Draghi mandag.
– Rapporten vil danne grunnlaget for vårt arbeid i de kommende månedene og årene, sier Ursula von der Leyen.Hun understreker at behovet for investeringer i det grønne skiftet og behovet for å sikre at alle europeere drar nytte av den økonomiske veksten står sentralt i Europakommisjonens arbeid.
Ifølge von der Leyen vil mange av anbefalingene fra Draghi-rapporten bli skrevet inn i stillingsbeskrivelsene som kandidatene til EU-kommissærstillingene vil få.
Med andre ord vil von der Leyen fôre sin andre EU-kommisjon med stillingsbeskrivelser basert på Draghi-rapporten.
– Vi ønsker å gjøre grønn omstilling til en vei til vekst. Vi ønsker å forbedre kompetansen blant arbeidstakere. Vi vil jobbe for lavere energipriser og mer forskning og innovasjon. Dette er ting som driver konkurransekraften, sier Ursula von der Leyen.
I likhet med Mario Draghi ønsker hun å styrke forsvarsindustrien i Europa i lys av trusselen fra Russland.Ursula von der Leyen gjør det også klart at hun er klar til å gå sammen med EU-landene om behovet for felles finansiering:
– Det er behov for felles finansiering av noen felles EU-prosjekter. Vår oppgave er å definere hvilke. Det kan være innen forsvar og grenseoverskridende energiinfrastruktur.
– Vi må se på den politiske viljen til å gjennomføre prosjektene, sier Ursula von der Leyen. Ifølge Mario Draghi er enkelte EU-land allerede i gang med å implementere en rekke av anbefalingene. Men det skjer på en spredt måte, og effekten er ikke stor nok. Dette setter EU i en sårbar situasjon, mener Draghi.
– Konkurransefortrinnet EU hadde for 30 år siden er borte.
– For første gang siden den kalde krigen bør vi frykte for vår evne til selvoppholdelse. Jeg er imidlertid overbevist om at vi sammen kan finne styrken til å reformere oss, sier Mario Draghi til italiensk presse.
