Det springende punkt i debatten om Digitalt Grenseforsvar er «Hvordan man skal sikre norsk demokratisk kontroll av fremmede staters overvåkning av norske borgere». I denne saken er det uenighet mellom Stortingets presidentskap og kontrollkomiteen på Stortinget. Det skremmende er at de folkevalgte avdekker mangel på forståelse av hva denne saken omfatter. Nordmenns tele og datatrafikk går til utlandet gjennom Sverige av ulike årsaker. FRA, Försvarets Radio Anstalt utenfor Stockholm, kan overvåke all telefoni og datatrafikk i det nordiske området om de vil, og de er dessuten en viktig norsk buffer i cyberforsvaret overfor Russland. Det vil si at de kan varsle om og stoppe ondsinnede data-angrep som «hacking» i samband med bl.a. Stortingsvalg, skriver Nordens Nyheter i en kommentar.
Behov for kontroll
Det er likevel behov for kontroll av hemmelige tjenester, konkluderte Solbakken-utvalget i sin utredning om EOS til Stortinget ifjor. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten ba om granskning av EOS- utvalgets arbeid og rammevilkår i 2014. Bjørn Solbakken, tidl. lagdommer i Gulating lagmannsrett, ledet granskingen og vurderingen av EOS-utvalget. Publikum i Norge har ikke blitt klokere etter utvalgets innstilling, tross Aftenpostens avsløringer om falske basestasjoner for avlytting av tele og datatrafikk. Sannheten er at vi i Norge ikke kan kontrollere hva FRA, CIA eller russiske FSB gjør i overvåkningens tjeneste. En del av denne overvåkningen er viktig fordi den avdekker terrorforsøk i de nordiske landene. Det som ikke er bra er om fremmede tjenester har mulighet til å vervåker norske, svenske, danske og finske borgeres tele og datatrafikk, med lagring av data. Her har Aftenposten trolig avdekket at «noen eller noe» har forsøkt seg på slik overvåkning i Norge.
I strid med EU-domstoler
Ingen fører kontroll med Stortingets overvåkingsorgan for de hemmelige tjenester(EOS-utvalget). Elbjørg Løwer fra Venstre, leder utvalget, og om Stortinget mistenker EOS for brudd på taushetsplikten, kan PST eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM),etterforske saken. Stortinget har bedt Solbakken-utvalget komme med forslag til endringer for å forbedre EOS-utvalgets arbeid mer effektivt. Debatten i media om denne saken overbeviser oss ikke om at de involverte har den nødvendige kompetanse om fakta omkring saken Høyesterettsadvokat Jon Wessel-Aas skriver om dette forholdet under «Meninger og debatt» i Aftenposten mandag. Høringsuttalelsen i saken ligger på Forsvarsdepartementets nettsider. Han skriver at saken juridisk sett dreier seg om filtrering og lagring av alle elektronisk kommunikasjon som passerer grensen. Det omfatter det meste av av alle norske borgeres daglige bruk av internett og mobiltjenester, hvorav en stor del av trafikken går via Sverige. En eventuell masseovervåkning er i strid med beslutninger i Europas øverste domstoler.
Her er nasjonale interesser i mange tilfelle nordiske interesser, EU- eller NATO-interesser. For selvom Norge er med i NATO og Sverige er et nøytralt medlem av EU, ligger det en felles forståelse av at cyberforsvaret i Norden må baseres på et mye tettere samarbeide enn hittil. Men kontroll og lagring av data kan man overlate dette til svenskene og dermed spare norske kostnader i samband med oppbyggingen av et datateknologisk grenseforsvar. Vi må kanskje til og med bygge et nordisk grenseforsvar der nordiske borgere sikres mot politisk overvåkning, skriver Nordic News i en kommentar.
(Foto: Stortinget /Terje Heiestad)
