Demonstrasjonene på Russlands nye nasjonaldag viste at det ulmer i det vidstrakte landet mellom Finskebukta og Beringstredet. Det som foreløpig er som bråtebranner i den enorme taigaen kan utvikle seg til en ildstorm som spre seg til steppelandet og svartjordsbeltet og til det subtropiske Syden. For første gang ser det ut til at Putin er bekymret. Når politi og sikkerhetsstyrker har reagerte så voldsomt var det åpenbart etter ønske fra ledelsen i Kreml. Det betyr ikke at alle de dumheter og overdrivelser som de lokale myndigheter begikk, var klarert på toppen. Men hovedmønstret er klart: Putin og hans venner har kjent røklukten og vil gjøre alt for at ikke ilden skal bre seg, skriver Jahn Otto Johansen på Facebook.
Fler demonstrasjoner tillatt
Noen steder ble demonstrasjoner tillatt langt utenfor bysentrene slik at folk skulle ha vanskelig for å ta seg frem dit. Andre steder slo politiet til bare de så en plakat eller EU-flagg. Sikkerhetspoliiet, som man ikke skal mistanke for å ha noen sans for skjønnlitteratur, slo til og med ned mennesker som leste populære dikt fra den store russiske poesi. Den litterære nasjonalskatten var blitt farlig. Før nasjonaldagen ble en liten gutt tatt i Moskva fordi han på en sentral gate leste dikt som står i alle skolebøkene. Stort dummere kan det ikke bli. Selv under kommunistregimet da de ikke nølte med å bruke traktorer og stormtropper mot kunstutstillinger ute i det fri, nølte myndighetene med å slå til mot vanlige borgere som ikke gjorde noe annet enn å dyrke den litterære nasjonalskatt. Når vi varme sommerkvelder vandret i Moskva gater eller ute i boligområdene kunne vi høre musikk og sang fra både døde og levende nasjonalpoeter. Hvis russiske ungdommer sang viser av Vysotski, Jevtusjenko, Okydsjava og Vosnesjenski eller leste fra Pasternak ble de meget sjelden utsatt for politiovergrep. Regimet var tross alle dumheter klokt nok til å innse at dette ikke truet dem. Ungdommene fikk være i fred, og politiet banket ikke på dørene når disse viser strømmet ut fra åpne vinduer i sommernatten. Hjemme i Norge er politiet strengere med sang og musikk sent på kvelden.
Hva frykter Putin ?
Hva er det egentlig Putin og hans folk frykter? Aleksej Navalnyj har sine tilhengere når han raser mot korrupsjonen, men han er sannsynligvis for intellektuell til å vinne et presidentvalg. Han har ikke den nødvendige karisma. Når han sier at «Putin stjeler» er det en korrupsjonsanklage som går lenger enn da statsminister Medvedev ble beskyldt for å berike seg og leve i luksus. Slike slagord må nødvendigvis bekymre Putin og maktvertikalen, men de har liten grunn til å frykte personen Aleksej Navalnyj. Da er trusselen større dersom det står frem en folkelig nasjonalist til høyre for Putin. Korrupsjonen i Russland er synlig for alle. Men like alvorlig er forsømmelsene. Putin satset på storbyene og lot der bygge skyskrapere, moderne leilighetskompleks, mondene restauranter og luksusbutikker. Det var den gang oljeprisene var høye. Putin lot ikke bare de oligarker som ikke truet ham, karre til seg, men det vokste også frem en middelklasse i storbyene. Jeg har ikke noe sted i verden, ikke engang i Tyskland, sett så mange Mercedes og MVD-er som i Moskva, og det er knapt noe sted jeg ha vært, der jeg måtte betale så mye for en øl eller et glass vin. Men selv da Russland hadde mye penger på grunn av høye oljepriser var det bare storbyene og enkelt sentrale strøk som nøt godt av dette, skriver Jahn Otto Johansen på Facebook.
Primitivt helsevessen
Størstedelen av det store riket fikk lite eller ingen ting. Der forble veiene horrible og boligstandarden lav, og helsevesenet var meget primitivt. Det var en råfyll jeg ikke har sett noe annet sted i verden. Unge menneske lå langs de skitne veiene og sov ut rusen midt på dagen, mens tomflasker lå strødd rundt omkring. I dette store og tilbakeliggende Russland er forholdene slik de alltid har vært. Det var en tristesse som man ikke ville ha trodd var mulig hvis man ikke hadde opplevd den. I dette Russland må det være en mer folkelig og rå type enn Navalnyj for å nå frem. De russiske masser frykter oppløsning og splittelse mer en noe annet. Det var derfor Ivan den grusomme fikk en slik posisjon i det russiske folk. Det var han som opprettet det første hemmelige politi som terroriserte befolkningen. Men han holdt riket sammen, og det var det viktigste. Her går det en linje fra Ivans hemmelige politi til GPU, NKVD, KGB og idag FSB. En folkelig og gjerne litt vulgær politiker som spiller på denne tradisjon, vil være en større trussel mot Putin enn Navalnyj, skriver Jahn Otto Johansen
