På rentemøtet 1. november bestemte Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å holde styringsrenten på 4,25 prosent. Komitéen vurderer det fortsatt som sannsynlig at renten blir ytterligere satt opp i desember, men tonen er endret. Ida Wolden Bache åpner nå for at renten kan bli liggende i ro dersom den underliggende prisveksten fortsetter å falle. Selv om Danmark ikke bruker euro, deltar Danmarks nasjonalbank i vesentlige sider av det europeiske sentralbanksamarbeidet på lik linje med andre sentralbanker utenfor euroområdet. Danmarks nasjonalbank er en del av det europeiske sentralbanksystemet (ESCB
Siden forrige pengepolitiske rapport 21. september har inflasjonen vært lavere enn ventet, og den økonomiske aktiviteten kommet ned. En svak krone har imidlertid delvis veid opp for dette. Den svenske styringsrenten ligger på 4 prosent og den danske styringsrenten er 3,75 %. Neste rentemöte i Stockholm finner sted 23. november skriver Nordens Nyheter.
På rentemøtet 1. november bestemte Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å holde styringsrenten på 4,25 prosent. Komitéen vurderer det fortsatt som sannsynlig at renten blir ytterligere satt opp i desember, men tonen er endret. Ida Wolden Bache åpner nå for at renten kan bli liggende i ro dersom den underliggende prisveksten fortsetter å falle. Siden forrige pengepolitiske rapport 21. september har inflasjonen vært lavere enn ventet, og den økonomiske aktiviteten kommet ned. En svak krone har imidlertid delvis veid opp for dette.
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, og er en kime til bekymring. Sparebank 1 Markets’ Harald Magnus Andreassen har gravd frem data som viser at lønnsveksten på årlig basis var hele 6,5 prosent den siste måneden. Dette er klart høyere enn pre-pandemi-veksten på 3,25 prosent. Dataene er imidlertid volatile (påvirket av blant annet arbeidstimer og bonuser), og vil antageligvis bli revidert. Poenget står seg nok uansett, lønnsinflasjonen har skutt fart – i alle sektorer. Det blir vanskelig å få prisveksten ned uten at arbeidsmarkedet viser betydelig svekkelse.
26. oktober ble Norges Banks utlånsundersøkelse sluppet. Den viser at husholdningene etterspurte litt mindre lån i tredje kvartal i år sammenlignet med i fjor. Bankene har ikke strammet inn, men det svake boligmarkedet gjør at husholdningenes appetitt er redusert. 90% av bankene som responderte på undersøkelsen melder at de forventer at bruk av avdragsfrihet på eksisterende lån vil øke noe det neste halvåret. Også bedriftene etterspør mindre lån. Spesielt lån til næringseiendom har vist svekkelse. Her har også bankene strammet inn på kredittpraksisen. Både krav til egenkapital og betjeningsevne har økt.
Svensk økonomi
Kjerneinflasjonen i svensk økonomi var 4,0% (å/å) for september måned, ned 0,7 prosentpoeng fra måneden før.
For økonomiske nyheter er oktober en mindre begivenhetsrik måned for svensk økonomi. Noen nøkkeltall ble likevel publisert. Preliminære BNP-tall for tredje kvartal viste en flat utvikling i BNP (k/k), sterkere enn Riksbankens estimat på -0,2% for samme periode. Dog var utviklingen avtagende i perioden med -0,5% (m/m) i både august og september. I sum er det derfor vanskelig å lese for mye ut av tallene fra tredje kvartal.
Det svenske konjunkturinstituttet offentliggjorde i oktober som vanlig sin månedlige sentimentundersøkelse blant svenske bedrifter og husholdninger. Ledende eksperter tolker resultatene av undersøkelsen dithen at sjansen for rentehevning i november er forsterket. Ekspertene påpeker at selv om etterspørselen er lavere enn normalt, og sentimentet er svakt, er arbeidsmarkedet fortsatt sterkt (lav ledighet). Videre er bedriftenes planlagte prissetting fremover fortsatt på det samme høye nivået som i august og september. I tillegg registrer man at inflasjonsforventningene fortsatt er høye blant både konsumentene og bedriftene. I sum tyder dette på at det er for tidlig for Riksbanken å ta foten av rentehevningspedalen.
Dansk økonomi
Kjerneinflasjonen i dansk økonomi var 3,7% (å/å) for september måned, ned 0,5 prosentpoeng fra måneden før.
Oktober forløp også uten de store makroøkonomiske nyhetene i dansk økonomi. I likhet med ECB holdt Nationalbanken styringsrenten uendret etter rentemøtet i slutten av oktober (3,6%). Dette var forventet av markedet. Arbeidsmarkedet i Danmark er fortsatt sterkt og sentimentet blant både konsumentene og bedriftene er stigende. Bedriftssentimentet er dog fortsatt blandet, og det er særlig den sterke medisinindustrien som trekker i positiv retning.
Det svenske konjunkturinstituttet offentliggjorde i oktober som vanlig sin månedlige sentimentundersøkelse blant svenske bedrifter og husholdninger. Ledende eksperter tolker resultatene av undersøkelsen dithen at sjansen for rentehevning i november er forsterket. Ekspertene påpeker at selv om etterspørselen er lavere enn normalt, og sentimentet er svakt, er arbeidsmarkedet fortsatt sterkt (lav ledighet). Videre er bedriftenes planlagte prissetting fremover fortsatt på det samme høye nivået som i august og september. I tillegg registrer man at inflasjonsforventningene fortsatt er høye blant både konsumentene og bedriftene. I sum tyder dette på at det er for tidlig for Riksbanken å ta foten av rentehevningspedalen.
Kjerneinflasjonen i dansk økonomi var 3,7% (å/å) for september måned, ned 0,5 prosentpoeng fra måneden før. Oktober forløp også uten de store makroøkonomiske nyhetene i dansk økonomi. I likhet med ECB holdt Nationalbanken styringsrenten uendret etter rentemøtet i slutten av oktober (3,6%). Dette var forventet av markedet. Arbeidsmarkedet i Danmark er fortsatt sterkt og sentimentet blant både konsumentene og bedriftene er stigende. Bedriftssentimentet er dog fortsatt blandet, og det er særlig den sterke medisinindustrien som trekker i positiv retning.
En undersøkelse gjort av en ledende nordisk bank på kortdata viser at reelt forbruk økte måned over måned i oktober og underbygger en positiv utvikling i sentimentet blant de danske forbrukerne. Ifølge Danmarks Statistikk forventer nå også over 58% av dagligvarehandelen å senke prisene de kommende 3 månedene. Dette bør støtte forbruket ytterligere fremover. Forventninger om lavere fremtidspriser kan være et tegn på at inflasjonen snart er under kontroll i dansk økonomi. Det er likevel for tidlig å konkludere før man har sett at det stramme arbeidsmarkedet ikke resulterer i en lønnsspiral og økt prispress fremover, spesielt når det gjelder tjenesteytelser.
Arbeidsmarkedet i Norge er fortsatt stramt, og er en kime til bekymring. Sparebank 1 Markets’ Harald Magnus Andreassen har gravd frem data som viser at lønnsveksten på årlig basis var hele 6,5 prosent den siste måneden. Dette er klart høyere enn pre-pandemi-veksten på 3,25 prosent. Dataene er imidlertid volatile (påvirket av blant annet arbeidstimer og bonuser), og vil antageligvis bli revidert. Poenget står seg nok uansett, lønnsinflasjonen har skutt fart – i alle sektorer. Det blir vanskelig å få prisveksten ned uten at arbeidsmarkedet viser betydelig svekkelse.
26. oktober ble Norges Banks utlånsundersøkelse sluppet. Den viser at husholdningene etterspurte litt mindre lån i tredje kvartal i år sammenlignet med i fjor. Bankene har ikke strammet inn, men det svake boligmarkedet gjør at husholdningenes appetitt er redusert. 90% av bankene som responderte på undersøkelsen melder at de forventer at bruk av avdragsfrihet på eksisterende lån vil øke noe det neste halvåret. Også bedriftene etterspør mindre lån. Spesielt lån til næringseiendom har vist svekkelse. Her har også bankene strammet inn på kredittpraksisen. Både krav til egenkapital og betjeningsevne har økt.
Kjerneinflasjonen i dansk økonomi var 3,7% (å/å) for september måned, ned 0,5 prosentpoeng fra måneden før.Oktober forløp også uten de store makroøkonomiske nyhetene i dansk økonomi. I likhet med ECB holdt Nationalbanken styringsrenten uendret etter rentemøtet i slutten av oktober (3,6%). Dette var forventet av markedet. Arbeidsmarkedet i Danmark er fortsatt sterkt og sentimentet blant både konsumentene og bedriftene er stigende. Bedriftssentimentet er dog fortsatt blandet, og det er særlig den sterke medisinindustrien som trekker i positiv retning.
En undersøkelse gjort av en ledende nordisk bank på kortdata viser at reelt forbruk økte måned over måned i oktober og underbygger en positiv utvikling i sentimentet blant de danske forbrukerne. Ifølge Danmarks Statistikk forventer nå også over 58% av dagligvarehandelen å senke prisene de kommende tre månedene. Dette bør støtte forbruket ytterligere fremover. Forventninger om lavere fremtidspriser kan være et tegn på at inflasjonen snart er under kontroll i dansk økonomi. Det er likevel for tidlig å konkludere før man har sett at det stramme arbeidsmarkedet ikke resulterer i en lønnsspiral og økt prispress fremover, spesielt når det gjelder tjenesteytelser.
Selv om Danmark ikke bruker euro, deltar Danmarks nasjonalbank i vesentlige sider av det europeiske sentralbanksamarbeidet på lik linje med andre sentralbanker utenfor euroområdet. Danmarks nasjonalbank er en del av det europeiske sentralbanksystemet (ESCB). ESCB består av Den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankene i alle 27 EU-medlemsstater. Sentralbankene i EUs medlemsland som har tatt i bruk euro deltar kun i deler av samarbeidet. Den delen av ESCB som er ansvarlig for samarbeidet om euroen og den felles pengepolitikken kalles Eurosystemet, skriver Nordens Nyheter.
Kilde: Fondsfinans markedsrapport for oktober, Norges Bank, Riksbanken, Danmarks nationalbank, ECB har fotografert sentralbanksjefen Christine Lagarde. Oversettelse Nils Petter Tanderö
