Den svenske renten kan senkes med en halv prosent

Direksjonen i den svenske Riksbanken kan komme med en dobbel rentesenkning på totalt 0,5 prosent ved neste rentemöte i november i Stockholm. Fra venstre Per Jansson,vise sentralbanksjef Anna Seim,Aino Bunge, sentralbanksjef Erik Thedeen og Anna Breman i den svenske Riksbankens direksjon.

Inflasjonsraten ifølge svenske KPIF landet på 1,1 prosent i september, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå i Sverige. Det er det laveste nivået siden februar 2020. Kunngjøringen legger til rette for en dobbel reduksjon av styringsrenten fra Riksbanken i november, ifølge bankøkonomer. Det betyr at den svenske renten senkes med 0,5 prosent på Riksbankens möte i november.– Vi har en alt for stram pengepolitikk, sier Swedbanks sjeføkonom Mattias Persson.

Det svake prispresset i svensk økonomi, som bekreftes i SCBs såkalte raske KPI for september, åpner for en såkalt dobbel reduksjon av Riksbankens styringsrente om noen uker. Dette er noe også de fleste bedømmere regner med.

– Inflasjonen er ikke en bekymring for Riksbanken nå, slik jeg ser det har vi en alt for stram pengepolitikk, sier Mattias Persson til svenske Dagens Nyheter. 

Förste gang

Tirsdag morgen la Sverige for første gang ut foreløpige tall for inflasjonen – noe de kaller den raske KPI. Landene i eurosonen har lenge gjort det samme, men nå tar også Sverige tak.

Endelige tall kommer som vanlig rundt midten av måneden, men fra nå av vil det foreløpige utfallet skape de største overskriftene. Forskjellen mellom tallene forventes å være ekstremt marginal – noen få hundredeler av prosent.
Hovedstyret i Riksbanken var enstemmig i den siste reduksjonen av styringsrenten. Samtidig var det diskusjoner om Riksbanken burde redusere i raskere takt. Det fremgår av møteprotokollen fra Riksbanken.

Styringsrenten er den renten Riksbankens hovedstyre vedtar for å nå inflasjonsmålet. Styringsrentens funksjon og formål er å kontrollere overnattrenten i markedet og påvirke andre renter i økonomien slik at inflasjonsmålet nås. 

Nåværende finansminister i Norge Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet, ser det viktigste oppgaver i dag er å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, samordne og lede arbeidet med statsbudsjettet, kreve inn skatter og avgifter samt å utarbeide regler for finansmarkedene. Den norske finansministeren ventes bruke 460 milliarder kroner i det norske statsbudsjettet for neste år. Dermed kan vi vente vekst i både norsk og svensk ökonomi i 2025, med ökt vekst i grensehandelen.

Norske ökonomer venter förste renenedgang först i januar 2025, skriver Nordens Nyheter. Kilde: Riksbanken, Norges Bank, oversetter Erik Heming.