Planen er at den svenske staten låner 300 milliarder svenske kroner – 314 milliarder norske kroner – i form av lån til kjernekraft og forsvar. Det tilsvarer 75 prosent av den totale kostnaden på 400 milliarder svenske kroner, som skal satses på kjernekraft.
– Sverige har vært en kjernekraftnasjon i 50 år. Dagens kunngjøring innebærer at Sverige tar et avgjørende skritt for å fortsette å være en sterk kjernekraftnasjon, sier energiminister Ebba Busch. Det finske elselskapet Fortum, tyske E.ON og Vattenfall vil være involvert i planene.
Finansmarkedsminister Niklas Wykman sier Sveriges sterke statsfinanser sammen med lav statsgjeld gjør at staten kan låne penger billig. Når kjernekraftverket begynner å tjene penger, skal tilbakebetalingen begynne.Wykman lover også at prosjektene skal føre til lavere og mer stabile strømpriser i Sverige.
Satser på forsvar
Regjeringen og Sverigedemokratene (SD) er enige om å låne 300 milliarder svenske kroner til en ny forsvarsinvestering. Det meldte statsminister Ulf Kristersson (M) under et pressemøte med Tidö-partiene(De borgerlige partiene).
– Dette blir den største opprustningen siden den kalde krigen, sier statsminister Ulf Kristersson på pressekonferansen.
Regjeringen og SD er enige om å låne penger til nye militære forsvarsutgifter for ikke å «overtrenge viktige velferdsbehov eller investeringer i indre sikkerhet», meldte statsministeren under pressemøtet der de fire partilederne i Tidö-samarbeidet presenterte en rekke nyheter på forsvarsområdet.
– Det dreier seg om en lånefinansiert forsvarsinvestering fra i år gjennom 2030 og fram til 2035 som kan ende opp på til sammen cirka 300 milliarder svenske kroner, sier Ulf Kristersson.
25 milliarder til forsvarsmateriell
Europas og Sveriges evne til å forsvare seg er preget av en rekke investeringer fra regjeringen. Årets økonomiske støtte til Ukraina øker betydelig, mens forsvaret får mer penger til å kjøpe forsvarsutstyr.
Blant annet ble det presentert en pakke verdt 96 millioner svenske kroner for å håndtere hybride trusler innenfor rammen av det kommende vårendringsbudsjettet. 50 millioner går til Kystvakten.
Regjeringen varslet også at den gir Forsvarets materiellverk mer ressurser i form av 25 milliarder svenske kroner til å kjøpe inn forsvarsmateriell.
Støtte til Ukraina
Når det gjelder Ukraina, har regjeringen allerede laget en treårig ramme for den militære støtten til landet med 25 milliarder svenske kroner årlig 2024–2026.
Nå er det tenkt å bidra med 15 milliarder fra bevilgningene for 2026 til inneværende år.
– Vi må gjøre det vi kan her og nå for å styrke Ukrainas forsvarsevne ytterligere, sier kunnskapsminister Johan Pehrson (V) under pressekonferansen.
Om lag halvparten av pengene som er satt av for 2025 er ifølge opplysninger allerede brukt.
"En historisk investering i det svenske forsvaret"
Med denne satsingen vil det svenske forsvaret nå den størrelsen det hadde under den kalde krigen, sier Mats Knutsson, SVTs innenrikspolitiske kommentator, som kaller satsingen historisk.
At regjeringen nå trekker seg fra totalforsvarsvedtaket som skulle gjelde fra 2025 til 2030 er noe overraskende, mener han.
– Samtidig vet vi at det har med to ting å gjøre. Russlands krig i Ukraina og de nye meldingene fra Trump-administrasjonen som signaliserer et redusert amerikansk engasjement i Europa, skriver den svenske regjeringen i en pressemelding.
