Stormingen av kongressbygget i Washington er et sjokkerende angrep på demokratiet i USA. Det historiske ansvaret er blytungt for president Donald Trump. Men det amerikanske demokratiet har kraft til å bestå denne prøven, skriver Jonas Gahr Støre i en helgekommentar.
Nøkkeloverrekkelser ved regjeringsskifter er en særegen tradisjon i norsk politikk. Selv har jeg hatt en av de to hovedrollene i denne litt spesielle seansen to ganger: Da jeg ble utenriksminister i Stoltenberg II-regjeringen høsten 2005, og da vi ga ansvaret videre etter valget i 2013. Med media på slep sier av- og påtroppende statsråd noen oppriktige og hyggelige ord om hverandre, før nøkkelkortet overleveres. Symbolsk og helt uten dramatikk. For folkestyret er fredelige maktskifter etter frie valg både et adelsmerke og en nødvendig forutsetning. I Norge i dag tar vi det for gitt.
Av Jonas Gahr Støre
George Washington var USAs første president. Da han i 1797 frivillig ga fra seg makten etter åtte år som president, representerte det noe banebrytende nytt i verdenshistorien. Den gang satt konger, fyrster og andre statsledere på livstid – eller fram til de ble styrtet. Men siden Washington i 1797 har USA hatt en ubrutt kjede av fredelige maktskifter.
Kjeden ble brutt 6. januar 2021. Etter stormingen av Kongressen meldes det foreløpig at fire mennesker har mistet livet. Da er det ikke lenger snakk om et «fredelig maktskifte».
Foreløpig har USAs demokratiske institusjoner stått imot angrepet. Kongressen kom sammen igjen og fullførte den formelle godkjenningen av valgresultatet. Joe Biden blir innsatt som USAs president 20. januar.
Demokrati med brede løsninger
Et fungerende folkestyre er avhengig både av sterke demokratiske institusjoner og demokratisk kultur. En god demokratisk kultur vil for politikken bety at brede løsninger og kompromisser kombineres med klare skillelinjer og politisk debatt. Politikken i USA sliter med å finne den riktige balansen mellom brede løsninger og klare skillelinjer. Forklaringen på at dette kan skje, har både lange røtter og knytter seg til én bestemt person.
Lange røtter fordi motsetningene i USA skriver seg langt tilbake i historien, knyttet til raseskille, geografisk ulikhet og stadig voksende økonomiske forskjeller. Økte spenninger fører til konfrontasjoner. Og én bestemt person fordi Donald Trump bevisst har utnyttet disse motsetningene og fordypet dem, snarere enn å forsone og forene. Siden midten av 1990-tallet har også det republikanske partiet gradvis lagt seg på en mer uforsonlig politisk linje.
Motsetningene vokser, både mellom de to partiene og i befolkningen. På toppen av stadig dypere politisk splittelse kommer Trump-kultens aktive spredning av vrangforestillinger og konspirasjonsteorier om presidentvalget i november. Domstolene har kontant avvist Trump-leirens påstander om organisert valgfusk. Presidentvalget var heller ikke egentlig veldig jevnt.
Stormingen av Kongressen var et sjokkerende angrep på demokratiet i USA. Men det skjedde ikke uten forvarsel. Ord betyr noe. Donald Trump bærer et blytungt ansvar for dette mørke kapittelet i USAs historie. For to måneder siden stemte likevel 74 millioner amerikanere for å gjenvelge Donald Trump. Mange av dem forført av gjentatte løgner og skremmende konspirasjonsteorier. Det bør være en vekker for oss alle. Om at demokratiet ikke kan tas for gitt, ei heller sannheten, i en fragmentert og digitalisert virkelighet.
Og om at ulikhet og forskjeller er gift for fellesskap og samhold når utviklingen går langt nok. Det som har utspilt seg under Trump, springer ut av et samfunn hvor de økonomiske forskjellene har blitt sjokkerende store; Et samfunn der mange bygder er fattige, nedslitte, hektet av; Et samfunn der grunnleggende velferdstjenester som en god skole og helsetjenester ikke er i nærheten av tilgjengelig for alle; Et samfunn der fagforeningene er knust og mange må ha to-tre dårlig betalte jobber for å få endene til å møtes.
Viser fellesskapets verdier
Mye av dette er fjernt fra norsk virkelighet, men la oss se og lære. Hvert skritt i retningen USA har beveget seg i, må hindres. Derfor går Arbeiderpartiet til valg for et Norge med høy tillit og små forskjeller mellom folk. Koronakrisen har igjen vist oss verdien av fellesskapet, av en sterk offentlig helsetjeneste, av det organiserte arbeidslivet. Det må vi ta vare på og styrke.
Så må vi kjempe for sannheten og demokratiet og stå opp mot konspirasjonsteorier og krefter som splitter. Både hjemme og ute. Foreløpig ser USA ut til å bestå denne prøven. Tidligere president Bill Clintons ga en god diagnose av USA i innsettelsestalen han holdt i 1993: «There is nothing wrong with America that cannot be cured by what is right with America.» Jeg både tror og håper den er dekkende også for USA i dag, skriver Jonas Gahr Støre.
