Forskerne Tale Hellevik (t.v.) og Katharina Herlofson fra NOVA på OsloMet (Foto: OsloMet).
Tale Hellevik, Katharina Herlofson og Axel West Pedersen ved NOVA, OsloMet, er tre av forskerne bak den ferske studien. Den ble nylig publisert i European Journal of Ageing. Studien er basert på data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon, følger over 2000 arbeidstakere i alderen 58–65 år. Studien kobler disse arbeidstakernes egne vurderinger av arbeidsmiljøet med registerdata om faktisk uttreden fra arbeidslivet i løpet av de påfølgende fire årene. En ny norsk studie viser at et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan få flere eldre arbeidstakere til å forlate arbeidslivet. Men effekten varierer mellom kvinner og menn, og mellom personer med ulike utdanningsnivåer. Artikelen er skrevet av Berit Solli. Journalist Erik Heming i Nordens Nyheter har redigert et sammendrag av artikkelen.
Slutter tidligere i jobben
Funnene viser at et dårlig psykososialt arbeidsmiljø øker sannsynligheten for at eldre arbeidstakere slutter i jobben. For kvinner har kun lav autonomi signifikant betydning. For menn, derimot, er det flere arbeidsmiljøfaktorer som spiller en rolle. Det er høyt jobbpress, lite variasjon i arbeidsoppgaver, manglende anerkjennelse fra ledelsen, få læringsmuligheter og høy arbeidsbelastning (det vil si kombinasjonen av høye jobbkrav og lav selvbestemmelse).
«At det psykososiale arbeidsmiljøet ser ut til å bety langt mindre for kvinners avgangstidspunkt enn menns, kan skyldes at det for kvinner i større grad er andre forhold som påvirker yrkesavgangen og dermed «overstyrer» betydningen av arbeidsmiljø. Eksempler kan være helseutfordringer eller omsorgsforpliktelser som gjør at de må gå av tidlig. Eller det kan være mangel på oppsparte pensjonspoeng som gjør at de må stå lenger i jobb», forklarer Hellevik.
Liten variasjon i jobben
Effekten av arbeidsmiljøet er også avhengig av utdanningsnivå. Mens risikoen for yrkesavgang øker for arbeidstakere med videregående utdanning dersom de opplever lite variasjon i arbeidet og samlet sett har dårlige jobbressurser, og for de med høyere utdanning dersom de har lite autonomi og høy arbeidsbelastning på jobben, fant forskerne ingen sammenheng mellom psykososialt arbeidsmiljø og yrkesavgang for de med bare grunnskoleutdanning.
«Funnene kan tyde på at med høyere utdanning kommer større forventninger om at jobbkrav og kontroll over egen arbeidssituasjon skal stå i forhold til hverandre. Dersom disse forventningene ikke innfris, kan det bli lettere å velge pensjonisttilværelsen. Mens for de med lav utdanning kan det på samme måte som for kvinner være snakk om at psykososiale faktorer har mindre spillerom fordi andre forhold har større betydning,» sier Hellevik.
En ny kunnskapsoppsummering fra danske VIVE gir oppdatert innsikt i hva som faktisk får seniorer til å jobbe lenger.
”Kombinasjonen av høy grad av innflytelse på arbeidet, fleksible rammer, mulighet for utvikling, anerkjennelse og opplevelsen av mening i arbeidet kan skape gode forutsetninger for å bli i arbeid lengre tid.” Det forklarer analytiker Anna Lange Rasmussen, som har stått i spissen for studiet.
Se dansk nyhet med mer informasjon hos Vive her.
Sammendrag med kreditering : Erik Heming i Nordens Nyheter.
