Mie Fuglseth fotografert av Grönn Byggallianse.
I år skal Norge melde inn et forsterket klimamål for 2035 til Parisavtalen. Parisavtalen definerer mål for hvor mye vi må kutte klimagassutslippene for å unngå de mest alvorlige konsekvensene av global oppvarming. Alle som har satt seg et ambisiøst mål vet at det sjelden nås uten en god plan. Klimamålene kan ikke nås med skippertak – vi trenger en langsiktig og trinnvis plan som sikrer at hele bransjen trekker sammen i riktig retning.
Gjennom Parisavtalen og Norges klimalov har vi forpliktet oss til mål å redusere Norges utslipp med 55 prosent innen 2030 og 90-95 prosent innen 2050. Den største delen av byggenæringens klimafotavtrykk kommer fra indirekte utslipp knyttet til materialbruk, og en betydelig andel av disse utslippene skjer utenlands. Det er ikke fastsatt hvilket ansvar ulike sektorer har for å nå klimamålene nasjonalt eller internasjonalt. Samtidig står byggebransjen for 40 prosent av verdens klimagassutslipp, og det vil ikke være mulig å nå de globale målene uten betydelige utslippskutt i vår sektor.
Flere aktører i byggenæringen går allerede foran og viser at det er mulig. Men for å få til en effektiv omstilling trenger vi krav som favner alle. Derfor har Grønn Byggallianse, på vegne av byggenæringen, i flere år argumentert for at det bør innføres krav om maksimale klimagassutslipp i Byggteknisk forskrift (TEK) for alle nye bygg.
Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har fått i oppdrag fra fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) å gi en anbefaling om hvordan klimakrav kan tas inn i TEK. Det er ikke gitt føringer om når kravet skal være på plass, eller hvordan kravet skal utformes. For at klimakrav i TEK skal ha effekt, må de holde et ambisjonsnivå som faktisk fører til utslippskutt. Klimautvalget har pekt på at debatten må handle om hvilke utslipp vi kan stå igjen med i 2050, fremfor hva vi mener kan kuttes fra dagens nivå.
Krav i TEK bør derfor også innrettes med en forutsigbar plan for innskjerping som er i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen og Norges klimalov. Grønn Byggallianse, FutureBuilt og Skift har tatt initiativ til et felles opprop for å vise at bransjen ønsker slike krav. På nettsiden www.klimakravitek.no viser vi hvordan kravene kan utformes.
FutureBuilt har utarbeidet Paris-kurven for byggenæringen. Denne viser år for år hvordan byggenæringen må redusere sine utslipp for å være i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen. Flere aktører styrer allerede sine byggporteføljer til å ligge godt under denne kurven, inkludert Entra, Oslobygg, SiO, HAV Eiendom, Mustad Eiendom, Bane NOR, OBOS og flere kommuner.
Da DFØ reviderte sine referanseverdier i 2023, så vi at bransjen Da DFØ reviderte sine referanseverdier i 2023, så vi at bransjen allerede beveger seg i riktig retning, som følge av økt etterspørsel etter lavutslippsmaterialer og -løsninger. Forutsigbare klimakrav i TEK vil fremskynde omstillingen og gi norsk byggenæring konkurransefortrinn. Danmark og Frankrike har allerede innført klimakrav til bygg, og EU kommer til å gjøre det samme om få år.
Næringen har utviklet produkter og løsninger som gjør det mulig kutte i klimagassutslippene uten at dette skaper røde tall i regnskapene. Vi trenger en forutsigbar plan som gjør at alle tar løsningene som finnes i bruk, og sørger for at norske aktører ikke taper konkurransekraft til våre naboland.
DiBK skal levere sitt forslag til TEK 1. mars, som deretter behandles i Kommunal- og distriktsdepartementet før det sendes ut på høring. Gjennom hele denne prosessen er det viktig å vise myndighetene at byggenæringen er klar for skjerpede klimakrav. Jeg oppfordrer derfor alle våre medlemmer og samarbeidspartnere til å signere oppropet og spre budskapet. Med en forutsigbar felles plan for byggenæringen kan vi få i gang omstillingen som skal til for å nå klimamålene, sier Mie Fugleseth i Grönn Byggallianse..
