Den globale økonomiske aktiviteten opplever en bredt anlagt og kraftigere nedgang enn ventet, med høyere inflasjon enn sett på flere tiår. Levekostnadskrisen, strammere økonomiske forhold i de fleste regioner, Russlands invasjon av Ukraina og den vedvarende COVID-19-pandemien veier alle tungt på utsiktene. Den globale veksten er anslått å avta fra 6,0 prosent i 2021 til 3,2 prosent i 2022 og 2,7 prosent i 2023. Dette er den svakeste vekstprofilen siden 2001 bortsett fra den globale finanskrisen og den akutte fasen av COVID-19-pandemien, skriver IMF i en fersk konjunkturrapoort..
Global inflasjon anslås å stige fra 4,7 prosent i 2021 til 8,8 prosent i 2022, men å synke til 6,5 prosent i 2023 og til 4,1 prosent innen 2024. Pengepolitikken bør holde kursen for å gjenopprette prisstabilitet, og finanspolitikken bør ta sikte på å lindre presset på levekostnadene samtidig som de opprettholder en tilstrekkelig stram holdning i samsvar med pengepolitikken. Strukturelle reformer kan ytterligere støtte kampen mot inflasjon ved å forbedre produktiviteten og lette forsyningsbegrensningene, mens multilateralt samarbeid er nødvendig for å raskere overgangen til grønn energi og forhindre fragmentering.
IMF er ansvarlig overfor medlemslandenes myndigheter. Øverst i organisasjonsstrukturen er guvernørstyret, som består av en guvernør og en alternativ guvernør fra hvert medlemsland, vanligvis de øverste tjenestemennene fra sentralbanken eller finansdepartementet. Styret møtes en gang i året på IMF-Verdensbankens årsmøter. Tjuefire av guvernørene sitter i Den internasjonale monetære og finansielle komiteen, eller IMFC, som gir råd til IMFs hovedstyre.
Det daglige arbeidet til IMF overvåkes av dets 24 medlemmer eksekutivstyre, som representerer hele medlemskapet og støttes av IMF-ansatte. Administrerende direktør er leder av IMF-staben og leder av hovedstyret og assisteres av fire viseadministrerende direktører.
