– Boligminister Nikolai Astrup (H) leverer ikke reguleringen av takstbransjen som Stortinget har pålagt ham å gjøre. Konsekvensen er en utrygg rettstilstand for hundretusener av boligkjøpere og selgere fra nyttår, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Omstridte lovendringer
I mai 2019 vedtok Stortinget omfattende endringer av avhendingsloven som regulerer kjøp og salg av bruktbolig. Det skal ikke lenger være mulig å selge en bolig «som-den-er», som har vært hovedregelen i norsk bolighandel siden 1992. Regjeringen varslet fredag ikrafttredelse fra 1. januar 2022.
– Lovendringen var svært omstridt både i berørte bransjer og blant jurister, og opposisjonen ved Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sv stemte mot endringene, sier Lauridsen.
– Hadde saken vært blitt behandlet i Stortinget i dag, ville det trolig ikke vært flertall for saken, sier han.
Dette var en sak Krf og Venstre fikk trumfet igjennom, mens Erna Solbergs regjering fortsatt var en flertallsregjering.
– Spesielt i Høyres stortingsgruppe var motstanden stor, forteller Lauridsen.
Skaper stor usikkerhet
– En forutsetning for endringen av avhendingsloven var forskriftsregulering av tilstandsrapporter og de som utfører dem, tidligere kalt takstmenn, nå bygningssakkyndige. Premisset for Stortingets vedtak var å få frem alle nødvendige opplysninger om boligen i en tilstandsrapport ved salg, forteller Lauridsen.
– Ved å ikke stille kompetansekrav til dem som utfører tilstandsrapportene i bolighandlene skaper regjeringen nå stor usikkerhet i boligmarkedet.
– Det betyr at det fra nyttår er fritt frem for hvem som helst å kalle seg bygningssakkyndig i Norge og selge tilstandsrapporter slik forskriften krever, sier Lauridsen.
Regjeringen hevder det per i dag ikke finnes dokumentasjon som viser at mangelfulle tilstandsrapporter skyldes at de som lager dem ikke har nødvendige kvalifikasjoner.
– Boligminister Nikolai Astrup (H) snakker her mot bedre vitende. Det finnes betydelig dokumentasjon gjennom rettspraksis og tvistesaker i bolighandelen på at manglende kvalifikasjoner har resultert i mangelfulle tilstandsrapporter og konflikter mellom kjøper og selger, sier Lauridsen.
Enormt virkeområdet
Avhendingsloven og forskriften er trolig en av de lovene med størst virkeområde i Norge.
– Årlig regulerer avhendingslova om lag 120 000 transaksjoner til en verdi av flere hundre milliarder kroner, sier Lauridsen.
Stortingsrepresentant Siri Staalesen Gåsemyr (AP) sa fra Stortingets talerstol, da saken ble behandlet at en sak som er så viktig for det norske samfunnet og norske forbrukere bør ha bred støtte både i Stortinget og i berørte bransjer.
– Dette er et budskap det er lett å stille seg bak, sier Lauridsen.
Endringene av avhendingsloven ble gjennomført uten utredning og i strid med regjeringens egen utredningsinstruks.
– Når vedtaket en gang ble gjort satte Eiendom Norge sin lit at regjeringen ville gjøre et grundig forskriftsarbeid for å bøte på den øke risikoen i bolighandelen med endringene av avhendingsloven, sier han.
– Boligminister Nikolai Astrup (H) leverer ikke reguleringen av takstbransjen som Stortinget har pålagt ham å gjøre. Konsekvensen er en utrygg rettstilstand for hundretusener av boligkjøpere og selgere fra nyttår, avslutter Lauridsen.
Eiendom Norge er bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak.
Eiendom Norge er bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak.
Ved årsskiftet 2019/2020 hadde Eiendom Norge 72 foretaksmedlemmer. Disse igjen hadde 810 kontorer/filialer.
Medlemmene står for cirka 98 % av alle boligtransaksjoner i Norge. Det utgjorde i 2019 136 856 transaksjoner.
Eiendom Norges medlemsbedrifter hadde ved årsskiftet 5216 ansatte.
Eiendom Norge utarbeider og publiserer Eiendom Norges prisstatistikk i samarbeid med Eiendomsverdi AS og Finn.no. Statistikken har en viktig funksjon for det norske boligmarkedet, norsk økonomi og det norske samfunnet.
Organisasjonen ble stiftet 4. april 2001.
