Konkurransetilsynet får ny marsordre av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans trappes opp. Konkurransetilsynet har fått beskjed om å prioritere å etterforske digitale selskaper:
Utenlandske teknologikjemper som Google, Facebook og Amazon får en stadig større dominans i det norske markedet, uten å betale noe særlig skatt i Norge.
Mandag gikk finansminister Siv Jensen (Frp) ut i Klassekampen og varslet at det kan bli aktuelt å innføre en særnorsk digitalskatt, dersom ikke forhandlinger i OECD og andre internasjonale fora fører fram.
Men det er ikke bare IT-gigantenes manglende bidrag til statskassa som bekymrer regjeringen. Aktørenes markedsdominans står også høyt på agendaen for næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Nå instruerer han Konkurransetilsynet til å prioritere arbeidet med å overvåke og analysere aktørene i den digitale økonomien for å avdekke ulovlig prissamarbeid og andre former for lovbrudd.
- Det er ingen grunn til at vår konkurranselovgivning ikke skal kunne brukes å fange opp misbruk av dominerende plattform-aktører. Dersom det viser seg at regelverket i Norge er utilstrekkelig, vil vi vurdere å endre det, sier Isaksen. Følger Digital Økonomi
I tildelingsbrevet som gikk ut fra Næringsdepartementet til Konkurransetilsynet tidligere denne uka, er det lagt inn et nytt avsnitt om tilsynets ansvar for å overvåke markedsdominans i den digitale økonomien.
Blant annet heter det at Konkurransetilsynet «skal vurdere mulighetene digitalisering gir for å avdekke konkurransekriminalitet og effektivisere etterforskningsmetoder».
– Det vi ønsker, er at tilsynet skal ruste seg opp med analyser og virkelighetsforståelse for å sikre at de kan gå inn i denne typen konkurransesaker som ikke passer inn i vante formularer, sier Torbjørn Røe Isaksen til Klassekampen.
Han understreker samarbeidet med EU og andre nordiske land fortsatt vil ha høy prioritet for å begrense IT-gigantenes markedsdominans. De tre siste årene har EU-kommisjonen ilagt Google til sammen 80 milliarder kroner i bøter for brudd på EUs konkurranseregler.
Den siste bota – på 18 milliarder kroner – ble vedtatt i mars i fjor. Margrethe Vestager, daværende EU-kommissær for konkurransesaker, anklaget Google for å utestenge Yahoo og andre konkurrenter i markedet for nettannonser. Googles advokater har bestridt grunnlaget for gigantbøtene, og saken havner trolig på bordet til EU-domstolen.
Samler bevis på nettet
Konkurransetilsynets direktør Lars Sørgard synes det er bra at regjeringen løfter digitalisering høyere opp på dagsordenen.
Noe av utfordringen, slik han ser det, er at IT-gigantenes dominans berører flere områder samtidig, som når selskapene samler inn store mengder data og overvåker brukerne i kommersielle øyemed.
Også Konkurransetilsynets direktør mener EU har en nøkkelrolle i kampen mot enkelte aktørers misbruk av markedsmakt. Den første gigantbota som Google i 2015 ble ilagt av EU, berørte norske forbrukere direkte. I 13 EU- og EØS-land, deriblant Norge, hadde Google prioritert søkeresultater fra Google Shopping på bekostning av konkurrerende tjenester.
Selv om Google nektet å betale bota, valgte selskapet å rette seg etter EU-kommisjonens pålegg om å endre praksis.
- Etter vårt syn er EUs rolle som pådriver for å få disse selskapene til å endre atferd langt viktigere enn det mange er klar over. Derfor må vi se vårt arbeid på dette feltet i sammenheng med det som skjer i EU, sier Lars Sørgard.
For å bli bedre i stand til å innhente og analysere nettbaserte selskaper har Konkurransetilsynet nylig vedtatt å investere i et nytt datasystem. Konkurransetilsynet samarbeider også med konkurransemyndighetene i andre nordiske land om å utarbeide en rapport om digitale plattformer.
– Tidligere kunne vi sikre bevis ved fysisk å gå inn i bedriftenes kontorer og ta beslag i permer og dokumenter. Med framveksten av digitale plattformer foregår alt dette på nett. Utviklingen går fort og mengden data som innhentes, blir enorm. Derfor må vår etterforskningsenhet hele tida sørge for å ha oppdaterte dataverktøy for hånda, sier Sørgard.
Etterforskningen av ulovlig prissamarbeid, kartellvirksomhet og andre brudd på Konkurranseloven blir også mer komplisert fordi bevismaterialet like gjerne kan befinne seg på en server i utlandet som i Norge.
For to år siden skreiv Dagens Næringsliv om manipulerte lyttertall i musikktjenesten Tidal. Etter at Økokrim tok beslag i data fra Tidals server i USA, ble saken anket til Høyesterett.
– Heldigvis kom Høyesterett fram til at Økokrim hadde rett til å samle inn data fra en server som står i utlandet. Dette var en veldig viktig avgjørelse, også for våre muligheter til å etterforske lovbrudd i den digitale økonomien, sier Lars Sørgard til Jonas Brekke i Klassekampen.
