Regjeringen ber blant annet om fullmakt til å selge seg ned i Kongsberggruppen og Telenor. Disse fullmaktene vil bli fremmet i forslaget for statsbudsjett for 2015 i oktober. Dermed gis fullmakten fra 1. januar 2015. Den aksjeposten som sitter lengst inne, er trolig trettifire prosent av aksjene i Den norske Bank. Nordea, somi sin tid overtok Kreditkassen, solgte en stor del av aksjeposten til det finske forsikringsselskapet Sampo, der finansmannen Bjørn Wahlroos er styreformann. Det ville vært som om statens aksjepost i DnB skulle overtas av den svenske Wallenberg-gruppens investerings-selskapet Investor AB. Men den borgerlige svenske alliansen salg av statlige selskaper, studeres nå nøye av den norske regjeringen, som ikke vil privatisere Vinmonoplet.
Størst i Norge
Den norske stat er den desidert største aksjeeieren på Oslo Børs, med kontrollerende interesser i Statoil (67 prosent), Cermaq (59 prosent), DNB (34 prosent), Kongsberg Gruppen (50 prosent), Norsk Hydro (34 prosent), Telenor (54 prosent), Yara (36 prosent) og SAS (14 prosent, sammen med den svenske og danske stat). I tillegg er Norge storeier i unoterte selskaper som Aker Kværner Holding, Argentum, Entra, Flytoget, Mesta, Statkraft. Næringsminister Monica Mæland sa i samband med fremleggelsen av eierskapsmeldingen, at regjeringen vil ta seg svært god tid.
Nær sytti selskaper
I alt forvalter departementene statens direkte eierskap i 68 selskaper. Det samlede årsresultatet etter skatt og minoritetsinteresser for disse selskapene ble 76 milliarder kroner i 2013, en nedgang på omtrent 25 milliarder kroner fra året før, viser eierskapsberetningen som ble lagt frem på den årlige Eierskapskonferansen tidligere i måneden. Vinmonopolet står heller ikke på regjeringens salgsliste. deler av det svenske Systembolaget ble privatisert, og ga den svensk staten store inntekter.
Svensk nedsalg
I 2010 hadde den borgerlige alliansen 178 seter i Riksdagen og et klart flertall i parlamentet. En beslutning om å å privatisere statlige bedrifter gikk gjennom i det svenske parlamentet. Men etter 2011 hadde den svenske regjeringen bare 173 seter, og ikke lenger rent flertall i parlamentet. Dermed kunne man ikke lenger følge opp en slik politikk. De norske enerettsordningene som har skapt størst EØS-rettslig strid i perioden 1994–2011 gjelder alkohol og pengespill.
Starter med Telenor
I eierskapsmeldingen, som ble fremlagt før St. Hans , ber regjeringen om fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i flere selskaper. I første omgang vil staten redusere eierandelen i Telenor og Kongsberg Gruppen fra henholdsvis 50 og 54 prosent til 34 prosent. Regjeringen ber i tillegg om fullmakt til å kunne redusere eierskapet helt eller delvis i følgende selskaper: Ambita AS (tidligere Norsk Eiendomsinformasjon AS),Baneservice AS, Flytoget AS,Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS. En eierandel på 34 prosent i Telenor og Kongsberggruppen er nødvendig for å kreve at hovedkontorene skal ligger i Norge. Regjeringen har tidligere fått fullmakt for å selge eller finne industrielle løsninger for: Entra Holding AS, Mesta AS, Cermaq ASA, og flyselskapet SAS AB Dette er selskaper hvor staten ikke har en «særskilt begrunnelse» for sitt eierskap.
Venter med Statoil
Høyre ønsker å redusere eierandelen i Statoil fra 67 til 51 prosent, men oljeselskapet står ikke på salgslisten. Heller ikke DnB
– Statoil trenger forutsigbarhet og langsiktige eiere, og det er derfor ikke aktuelt å be om noe fullmakt nå, uttalte næringsminister Monica Mæland (H) på fredagens pressekonferanse. Hun understreker at regjeringen ikke har dårlig tid med nedsalg. Førsteamanuensis Sverre Christensen på Handelshøyskolen BI mener ifølge E 24 at regjeringens foreslåtte salg av statseide bedrifter kan slå galt ut. Han sier at dersom hovedargumentet er å styrke privat eierskap er det ikke sikkert at nedsalg er den riktige måten å gjøre dette på E24.Christensen forsker på statlig eierskap, og forvaltningen av selskaper i statens portefølje. Uttalelsene kommer etter at næringsminister Monica Mæland nylig bekreftet at regjeringen ønsker å selge seg ut av eller ned i flere statseide selskaper. Han understreker at Statoil er et spesielt tilfelle når det gjelder statlig nedsalg, fordi selskapet også forvalter store naturressurser som er viktig for norsk økonomi. Høyre meldte før valget at de ønsker å selge seg fra 67 prosent til 51 prosent i oljegiganten, men nå har regjeringen endret seg. Er bør stille seg spørsmålet om det er det en ønsker. På den annen side synes jeg ikke myndighetene har vært tøffe nok i styringen av Statoil, og privat eierskap kan kanskje være med på å endre dette, sier Christensen. Hun sier at det langsiktige målet er altså en formuesforskyvning til fordel for de rikeste, som gjennom disse nedsalgene på lang sikt vil bli rikere. Mange vil kanskje påpeke at dette er en underlig tankegang med tanke på dagens fokus på likhet og utjevning, fortsetter Christensen.
Forsvarlig nedsalg
Næringspolitisk talsmann Gunnar Gundersen (H) understreker at nedsalgene skal skje på en forsvarlig måte, som styrker og ikke skader finansmarkedene. I tillegg lover han at norske verdier skal ivaretas godt. Han sier at privat eierskap skal styrkes, fordi Høyre tror det er viktig med et mangfold og maktspredning for å sikre innovasjon og vekstkraft. Han understreker at Høyre har som en klar målsetning at det private eierskap i Norge skal styrkes. Han sier at man ønsker et mangfoldig eierskap. Her må styrking av det mangfoldige og varierte norske eierskap. Aps finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen, med støtte fra KrF er skeptiske. Hun frykter at vi kan få kinesiske statsselskaper og russiske oligarker som deleiere etter statlige nedsalg. Hun sier vi må regne med at russiske oligarker vil ta eierposter i Telenor – eller kinesiske statsselskaper i Kongsberg Gruppen. Hun sier vi ikke kan regne med at norske kapitalister står klare med 50 milliardene kroner i nedsalg som det kan bli åpnet for. Så vi må regne med en vesentlig andel utlendinger blant nye eiere, sier Arbeiderpartiets finanstalsperson Marianne Marthinsen. Hun kaller regjeringen og næringsminister Monica Mælands nye melding om statlig eierskap og nedsalgsfullmakter for «ideologisk begrunnet».
Ingen bred enighet
– Aksjene vil kunne havne hos utenlandske investorer som ikke nødvendigvis er heldige for Telenor, sier Harald Stavn, konserntillitsvalgt for Nito. Han frykter at de kan legge press på valg av hovedkontor, selv om staten har 34 prosent av aksjene. Stav sier at hvis styret sier at hovedkontoret skal flyttes, kan staten stemme imot, men det blir ingen god prosess. Så det vil bli mer utfordrende enn dersom staten eier mer enn halvparten av aksjene. Brit Østby i El- og it-forbundet er redd samarbeidet med regjeringen vil forsvinne. Hun sier er en trygghet å ha staten som eier. Gjennom de siste årene har vi hatt stor bruk for regjeringsmedlemmer som har ryddet opp, blant annet da det var en stor sak om korrupsjon i India. Norge trenger ikke disse pengene, sier hun. Regjeringen har ikke forhandlet seg frem til enighet og politisk flertall om eierskapsmeldingen. Det bekrefter både Venstre-nestleder Terje Breivik og KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen overfor Dagens Næringsliv. For regjeringen vil samarbeidspartiene Venstre og KrFs mening om den nye eierskapsmeldingen være viktigere enn rødgrønn kritikk. Næringsminister Monica Mæland vil ikke kommentere utsikter til russiske og kinesiske eiere og om dette kan bli et problem, skriver Nordic News.
