Datatilsynet varsler at NAV er ilagt et gebyr på 20 millioner kroner for alvorlige brudd på personopplysingsloven. Samtidig uttaler tilsynet at private virksomheter ville fått langt høyere straff.
– Det er bra at Datatilsynet reagerer på NAVs lovbrudd. Det som imidlertid er ugreit, er signalene Datatilsynet gir om å forskjellsbehandle offentlige og private aktører. Dette er vanskelig å ta inn over seg som annet enn totalt uakseptabelt, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge: – Lovbrudd er lovbrudd, og forskjellsbehandling må handle om alvorlighet og tilpasses lovbryteren. Likestilte lovbrytere må straffes likt.
Datatilsynet har funnet 12 lovbrudd knyttet til personvern hos Nav, og mener de bevisst har brutt loven. Derfor har tilsynet ilagt NAV et gebyr på 20 millioner kroner.
– Det er bra at Datatilsynet reagerer når personopplysingsloven brytes. Det som derimot er svært problematisk, er når tilsynet selv sier at «hadde NAV vært en privat virksomhet hadde forelegget vært betydelig større», sier Regnskap Norge-direktøren.
Staten får 90 % strafferabatt
– Rammen for å gi gebyr etter personvernforordningen (GDPR) er 20 millioner euro – altså over 200 millioner kroner, påpeker Aale-Hansen: – Det betyr at NAV i verste fall har fått en strafferabatt på 90 % utelukkende fordi det er en offentlig virksomhet. Det nivået Datatilsynet legger seg på, må være retningsgivende for lovbruddet og lovbryters størrelse, ikke hvorvidt lovbryteren er en offentlig eller privat virksomhet.
– Det bekymrer meg om ikke Datatilsynet forstår at de med et slikt vedtak, begrunnet i at NAV ikke er en privat virksomhet, undergraver respekten for folks rettsoppfatning og rettssikkerheten til private virksomheter og privatpersoner. Vi ser at omfanget av administrative sanksjoner, blant annet i form av gebyrer, øker. Det i seg selv er problematisk, spesielt dersom statlige organer legger seg på en praksis der loven ikke er lik for alle, men billigst for staten. Dette må storting og regjering rydde opp i, avslutter Regnskap Norge-direktøren.
Kan spare penger
Norsk næringsliv kan spare 14 milliarder årlig ved å droppe e-post og PDF-fakturaer.
Næringslivet kan spare 14 milliarder kroner i året ved å gå fra tradisjonell fakturabehandling til heldigital betalingsløsning, viser fersk rapport fra Regnskap Norge.
Regnskap Norges forenklingsrapport inneholder 36 forslag som kan spare norsk næringsliv for 30 milliarder kroner. Ett av forslagene kan alene bistå regjeringen med å nå sitt forenklingsmål på 11 milliarder kroner innen 2025.
– Regjeringen er milevis fra målet sitt. Ifølge rapporten vår kan bedriftene spare 14 milliarder årlig ved å droppe e-post og PDF-fakturaer. Nå ber vi regjeringen gjøre den fulldigitale faktureringsløsningen EHF obligatorisk for fakturering mellom bedrifter, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
Etterspør en lov
EHF står for elektronisk handelsformat og er en heldigital måte å formidle fakturainformasjon på. For å motta EHF må bedriften være registrert i Elektronisk mottakerregister (ELMA).
– Det er riktig at alle næringsdrivende har lov til å kreve EHF-fakturaer. Flere bedrifter krever også dette i dag. Omstillingen tar imidlertid lenger tid enn ønsket, og i dette tilfellet har næringslivet behov for et regelverk som gir fortgang på overgangen til en 100 % digital flyt av fakturainformasjon. For en gangs skyld etterspør vi dulting fra staten, avslutter Regnskap Norge-sjefen.
