President Donald Trump er fotografert av US Departement 1. september 2019.
Et spørsmål som reises er hvilken myndighet presidenten har til å pålegge betydelig toll. I henhold til den amerikanske grunnloven har kongressen, ikke presidenten, makt til å innføre toll. Tidligere tariffer, innført av både Trump og Biden, ble rettferdiggjort av nasjonal sikkerhet (seksjon 232) og for å håndtere "visse utenrikshandelspraksis" (seksjon 301). Noen mener at Trump vil ønske å bruke International Emergency Economic Powers Act. Denne loven gir presidenten – etter å ha erklært en nødsituasjon – makt til å kontrollere økonomiske transaksjoner. Trump kan innføre toll på ethvert land som siterer denne loven. Ingen president har imidlertid tidligere brukt loven som grunnlag for å innføre toll. Universelle tollsatser mot hele verden vil sannsynligvis ende opp i amerikansk domstol, skriver svenskt Näringsliv i en fersk utredning.
Höyere amerikansk inflasjon
En rapport fra Kommerskollegium i Stockholm viser at USA selv ville bli verst rammet av tollsatsene, ikke minst gjennom høyere inflasjon. Amerikanske selskaper har vært integrert i globale verdikjeder i mange år og importerer input fra hele verden. EU vil også bli negativt påvirket. EU-landenes totale eksport til USA forventes å gå ned med 17 prosent og importen med 14 prosent. Dette tar ikke hensyn til om EU og andre land velger å slå tilbake med egne tollsatser og om USA i den situasjonen hever tollsatsene enda mer, eller om konflikten sprer seg til flere land og starter en global handelskrig. Da vil situasjonen være mye verre enn noen prognose pekte på.
Trumps lovede tollsatser vil selvsagt også ramme svenske eksportbedrifter. Svensk eksport til USA ventes å gå ned med om lag 15 prosent. Bilindustrien står for nesten en tredjedel av Sveriges eksport til USA og forventes å bli hardest rammet. Legemiddelindustrien forventes også å bli negativt påvirket. Den største delen av det svenske salget til USA skjer imidlertid via selskaper som har etablert seg i USA, og som dermed ville vært innenfor en ny tollmur mot resten av verden. Samtidig er svenske selskaper i USA også integrert i globale verdikjeder. Når de importerer innsatsvarer fra Kina, Mexico eller et hvilket som helst annet land, kan de dermed bli påvirket av både tollsatsen på kinesiske varer og den universelle tariffen.
Rammer USA verst
En rapport fra Kommerskollegium i Sverige viser at USA selv ville bli verst rammet av tollsatsene, ikke minst gjennom høyere inflasjon. Amerikanske selskaper har vært integrert i globale verdikjeder i mange år og importerer input fra hele verden. EU vil også bli negativt påvirket. EU-landenes totale eksport til USA forventes å gå ned med 17 prosent og importen med 14 prosent. Dette tar ikke hensyn til om EU og andre land velger å slå tilbake med egne tollsatser og om USA i den situasjonen hever tollsatsene enda mer, eller om konflikten sprer seg til flere land og starter en global handelskrig. Da vil situasjonen være mye verre enn noen prognose pekte på.
Ökte eksporten til USA
Gewnjamin Dousa, svensk utenrikshandelsminister,sier til SVT at han ser med bekymring på at USA öker tollsatsene på varer, mellom USA og Kanada med 25 prosent.USAs handelsminister advarer EU mot å innføre mottiltak mot amerikansk metalltoll og sier unionen da vil være ansvarlig for en opptrapping. EU-president Jean-Claude Juncker har sagt at EU har «ingen andre valg» enn å innføre mottiltak.
Utenrikshandelsmiunister Benjamin Dousa er dermed en av de yngste statsrådene i den svenske regjeringen. Den svenske kommentatoren David Isaksson kaller valget av Dousa «spennende» og skriver samtidig at utnevnelsen både «forundrer og overrasker».
Den nye bistandsministeren har ifølge flere svenske medier blitt ansett som et stigende stjerne i Moderata samligspartiet, men han valgte i 2020 å trekke seg helt ut av partipolitikken. Siden har han blant annet vært leder av den borgerlige tankesmien Timbro, før han ved årsskiftet 2023–2024 tiltrådte som administrerende direktør for næringslivsorganisasjonen Företagarna. Han sier til SVT at Sverige er et av de vestlige landene som fortsatt forsvarer internasjonal frihandel.
