Bankkonkurser i USA har ført til markert børsfall, og kraftig fall i forventningene til hvorvidt sentralbankene kan heve renten noe særlig videre i USA. Fra at det ble spekulert i et dobbelt rentehopp i mars, er det nå ikke lenger sikker at det blir renteøkning i mars. Det får betydning for Norges Bank, skriver Elisabeth Holvik i Sparebank 1.
Ikke regulert bank
SVB var den 16. største banken i USA, en nisjebank i California som spesialisert seg på å ta imot innskudd fra tek-bedrifter. Siden det var en nisje-bank, under en viss størrelse, så var den ikke underlagt de samme reguleringene som større banker. SVB var ikke omfattet av hverken sentralbankens krav om stresstester, eller andre internasjonale krav til likviditet.
Ikke sikret innskudd som bankfunding – sårbar forretningsmodell
Det som skapte problem for SVB var at de opplevde en ekstremt stor økning i innskudd fra tek-selskaper i takt med deres kraftige vekst. Bare fra 2019 til 2021 tredoblet innskuddene til banken seg. Siden det var innskudd fra bedrifter og ikke enkeltpersoner, var de ikke dekket av innskuddsgarantier. På samme måte som i Norge er vanlige folks bankinnskudd sikret i form av en garanti for inntil USD 250 000. Når det da blir usikkerhet om bankens soliditet, så har de som har satt inn pengene og ikke har garanti for innskuddene, sterke incentiv til å ta de raskt ut.
Feilslått investering
For å få avkastning på de store innskuddene hadde banken investert i amerikanske statsobligasjoner når prisen var på topp, og renten lav, noe som førte til enorme tap når rentene begynte å stige. For å unngå at tapene ble ført løpende, ble obligasjonene de hadde kjøpt definert som at de skulle holdes til forfall. Da unngikk banken å ta verditapene på investeringen løpende. Til slutt hadde banken et urealisert papirtap på mer enn USD 16 mrd, og det var mer enn banken hadde i egenkapital. Når en del av kundene trengte å ta ut innskuddene, og en del investorer begynte å se at tapene var like store som egenkapitalen, og derfor begynte å trekke ut kapital, så utviklet det seg raskt til et «bank-run» der mange kunder plutselig trekker ut innskuddene. SVB ble da tvunget til å selge obligasjonsinvesteringene med store tap, og dermed forsvart raskt egenkapitalen og konkursen var en realitet.
Finansdepartementet redder bankene for å unngå finanskrise
Finansdepartementet i USA annonserte i helgen at de fra nå av vil sikre alle innskudd også fra bedrifter, og at de i tillegg vil innføre en kriseløsning for banker som trenger likviditet, der de vil tilby kortsiktige lån til bankene mot sikkerhet i olbigasjoner som pant for lånene. Dermed vil banker som i likhet med SVB hadde store urealiserte tap på investeringer i statsobligasjoner ikke trenge å selge, men kan heller stille obligasjonene som sikkerhet for lån. Låneordningen kalles Bank Term Funding Program (BTFP) og skal i utgangspunktet vare i ett år. Lånene vil være begrenset til hva bankene har å stille som sikkerhet for lån, men bankene kan da sitte på obligasjonene til forfall. Renten som kreves på lånene er 1 års swaprenten pluss 0,1 %-poeng.
Underliggende problem
Problemet er at USA har et stort underskudd på både statsbudsjettet og handelsbalansen, og en statsgjeld som allerede er 130% av BNP. Den amerikanske økonomi har vært gjeldsdrevet etter flere år med rekordlave renter og kraftig vekst i pengemengde. Når rentene har steget raskt og kraftig har en del sektorer vist seg sårbare. Mens banker har blitt strengere regulert etter 2008, har risikoen flyttet seg fra regulerte banker og til uregulerte sektorer. Dette er noe vi har advart om lenge, og som vi så eksempel på i mars 2020, da streng bankregulering skapte problem for institusjonelle investorer i møte med det sjokket til finanssystemet kombinasjonen av kraftig børsfall og en kraftig styrket USD representerte. For det norske finansmarkedet ble det bråstopp, og kun etter at Norges Bank fikk tilført USD fra den amerikanske sentralbank, kunne Norges Bank støttekjøpte norske kroner og dermed unngå en fullstendig frys av det norske finansmarkedet. Tilsvarende krise var det i UK når obligasjonsrentene steg kraftig som følge av at Lizz Truss annonserte store skatteletter. De kunstig lave rentene og kraftig økt gjeld utgjør en betydelig risiko når rentene øker raskt og mye høyere enn ventet.
USA er avhengige av å importere kapital, og blir den mye dyrere, og rentene altså stiger på også lange lån og statslån, så får det negative konsekvens for økonomien og bank- og finanssektoren. Bankene, og spesielt de mindre bankene, har fått en påminnelse om hvor sårbare de er for «bank-run» og dermed vil de forsøke å redusere sin avhengighet av innskudd fra kunder som ikke er omfattet av sikringsfondsgarantien. Dermed må de i større grad konkurrere om innskudd, som igjen betyr at de må tilby høyere renter, noe som vil ramme bankers rentemargin og dermed deres inntjening. Den naturlige følge vil være at de blir mer forsiktige med utlån og priser usikre utlån mye dyrere. Dette vil igjen kunne ramme innovasjon og nyskaping i USA.
Fare for flere banker?
Siden de små lokale bankene og nisjebanker som innen tek og krypot ikke har vært regulert slik som større banker, så må vi regne med at investorer vil sette søkelyset på andre nisjebanker. Det kan derfor komme flere konkurser i mindre banker. Det er lite sannsynlig at dette vil skje med de store bankene, som er strengt regulert og godt kapitalisert.
–Hvordan kan det påvirke rentesettingen i Norge?
Kronen har svekket seg betydelig den siste tiden, og har svekket seg videre etter uroen i finansmarkedet i dag. Som jeg har beskrevet før så skyldes den svake kronen et økende underskudd på handelsbalansen utenom olje, og at de som har kapital i Norge i økende grad ønsker å investere kapital i utlandet. Statens inntekter fra olje- og gass investeres i stor grad i utlandet via oljefondet. Høye lønninger og kostnader, i tillegg til økt usikkerhet om det som har vært vårt store konkurransefortrinn, billig energi, gjør at flere vurderer å flytte produksjon og nye investeringer til andre land. Økt skatt bidrar i samme retning. Store globale investorer vil bruke sin tid på å sikre sine investeringer, og flytte dem til trygge havner, noe Norge de siste årene har vist seg å ikke være i møte med markedsuro. Siden vi importerer såpass mye av det vi forbruker i Norge er det viktig for å dempe importert prisvekst å hindre at kronen svekker seg videre. Blir det mer usikkerhet om finansiell stabilitet i USA vil det kunne smitte over på andre lands bank og finanssystemet. Problemet i Norge er at bankene i stor grad er avhengig av å hente funding (altså innlån) i utlandet, mens de som har sparekapital i Norge i stor grad ønsker å plassere disse pengene i utlandet heller i norske banker. Det gjør at det norske finansmarkedet er sårbart for uro i finansmarkedet, slik vi så det i mars 2020. Det er derfor risiko for at kronen vil fortsette å svekke seg, og at Norges Bank derfor må heve renten for å unngå en for svak kronekurs.
Norges Bank må forsvare kronen
I en urolig tid er det lenge til 23. mars og mye kan skje. Men, jeg tror Norges Bank må være opptatt av å stabilisere kronekursen. Jo svakere kronekurs, jo høyere blir både importert prisvekst, og rommet for lønnsvekst øker. Så jeg mener det er viktig for Norges Bank å sikre at kronekursen ikke blir for svak. Det kan gjøres på to måter; renteøkning eller støttekjøp. I tillegg har Norges Bank et ansvar for å gi råd om andre tiltak som kan bidra til å stabilisere norsk økonomi. Nå handler det om behovet for andre tiltak som kan bidra til å styrke kronekursen.
Det vil kunne være råd om behov for å øke produktivitetsveksten i norsk økonomi, og gi bedre incentiver til produktive investeringer i Norge. Det handler om konkurransekraft, som de siste årene blitt holdt oppe av en stadig svakere kronekurs. På 1980-tallet fikk vi en smertefull lekse om at det ikke var lurt å devaluere seg ut av et kostnadsproblem. Norges Bank kan ikke gjennom rentepolitikken gjøre noe med strukturelle forhold og produktivitetsveksten i norsk økonomi. Men, de kan sette søkelyset på behovet for slike strukturelle reformer, som et viktig bidrag til å styrke kronekursen og styrke finansiell stabilitet.
