Oljefondet satser 83 milliarder kroner i de største amerikanske forretningsbankene som nå går bedre enn på lenge. Norges Banks største amerikanske bankinvestering er i Wells Fargo med 16 milliarder kroner i den tidligere krisebanken, i henhold til Norges Banks beholdningsstatistikk. Den største enkeltinvesteringen eer foretatt i den britiske banken HSBCmednesten 25 milliarder kroner
Nordens Nyheter fokusere i denne analysen på på risikoen for den norske med oljefondets satsinger i internasjonalt bankvesen. Den er totalt sett liten, men investeringen i de store spanske storbankene utgjør en risiko. Fondets verdi er i skrivende stund 7373 milliarder kroner og andelen bankaksjer utgjør bare 2,8 prosent av beløpet. Dette gjelder de største bankene i USA og Europa. Norges Banks investering i Credit Suisse er på hele 17,3 milliarder, med en eierandel på 5,09 prosent. Her har Norges Banks Investment Management og Black Rock blitt største enkeltstående eiergruppe.
Latinske bankaksjer
Oljefondet har investert 25 milliarder kroner i spanskebankaksjer med en gjennomsnittlig(relativt høy) eierandel på 2,6 prosent i de største bankene. Oljefondet har invvestert 13,4 milliarder i Banco Santander, som er den største invvesteringen i Spania. I Italia satser oljefondet sju milliarder kroner, UniCredit er den største investeringen med 5 milliarder kroner og en eierandel på 1,8 %.
Tjue milliarder
I Norden har oljefondet investert 19 milliarder kroner i storbankene, med en relativt høy eierandel. Fondet har aksjer for 4,6 milliarder kroner i Danske Bank( 2,22%), og har 4,8 milliarder kroner i finsk-svenske Nordea AB (eier1,37%). I Wallenbergs SE satser det norske fondet 2,7 milliarder og eier 1,3 %. I Swedbank er talleet 3,2 milliarder( 1,51%), mens 2,7 prosent er invvestert i SvvenskaHandelsbanken( 1,51 %). Nordiske banker regnesidag som desikreste i Europa, og Dn har som kjent en statlge eierandel på 34 %,men som norsk bank inngår den ikke i Oljefondets portefølje.
Må ha egenkapital
Myndighetenes krav om mer egenkapital er til beste både for bankene, for oss kunder og for norsk økonomi. Et solid bankvesen er viktig for et lands økonomi. Bankene må ha nok egenkapital til å kunne ta tap når tidene blir dårlige, uten selv å stå i fare for å gå konkurs. Nå – syv år etter finanskrisen – har man fremdeles ikke kommet i mål her. Bank- og finansvesen stritter imot krav om mer egenkapital, fordi overskuddene da vil gå ned, skriver professor Arne Jon Isachsen på BI i et debattinnlegg i Aftenposten.
Gikk for langt
I et intervju nylig i Financial Times, skriver Martin Wolf, avisens ledende kommentator på økonomi, at Ben Bernanke, sentralbanksjef i USA i åtte år frem til februar 2014, ble spurt om ikke liberaliseringen av finansmarkedene gikk for langt da han satt ved roret. Førte ikke fri fart i finans til et mindre robust finansvesen? Noe alle fikk merke da finanskrisen brøt inn over land og folk høsten 2008, og hvis ettervirkninger verden ennå sliter med. Tidligere sjef i Federal Reserve, Ben S. Bernanke holder døren på gløtt for selvkritikk
-Jeg tror ikke man kan utelukke at et strammere regulert finanssystem ville gitt en bedre avveining mellom sikkerhet og dynamikk, sier han til Financial Times
Finanskrisen
Ben Bernanke satt i sentralbankens styre i flere år før han ble dens sjef. Således hadde han rikelig anledning til å bidra med innspill og forslag til et bedre regelverk, med siktemål å unngå den type kriser som bankene fikk.Bernankevar tidlig på 2000-tallet en ivrig talsmann for det som fikk betegnelsen The Great Moderation – nemlig tanken om at de gode og stabile tidene fra midten av 1980-tallet og to tiår fremover, hadde sitt opphav i sentralbankens evne til og talent for god styring, ved å legge sterk vekt på lav og stabil inflasjon. Da krisen først var over oss, var det enda godt at Ben Bernanke satt i sjefsstolen i den amerikanske sentralbanken skriver Financial Times Innsiktensom Bernanke hadde om depresjonen på 1930-tallet, var særdeles verdifull ved håndteringen av krisen, da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008.
Liten risiko
Oljefondets største risikoaksjer er trolig de amerikanske bankaksjene, som kanoppleve finanskriseigjen.Men beholdningen av ankaksjerer relativt liten, selvom 80 milliarder i amerikanske bankaksjer mye, sammenliknet med 19 milliarder som oljefondet satser på nordiske bankaksjer, skriver Nordens Nyheter i denne økonomiske analysen.
