20250214 MSC, Munich Security Conference, Bayerischer Hof | Conference Hall: At the 61st Munich Security Conference, a speaker addresses an attentive audience, emphasizing key issues in global security. The backdrop features the MSC logo, highlighting the event’s significance. Photo of J.D. Vence: Lennart Preiss/MSC
Sikkerhetskonferansen i München (MSC) som har blitt holdt årlig i februar siden 1963. Konferansen ble avholdt i år igjen, med formål å «bygge tillit og bidra til en fredelig løsning av konflikter» gjennom internasjonal dialog, skriver Nordens Nyheter i en kommentar.
Konferansen samler rundt fem hundre politiske ledere – stats- og regjeringssjefer, forsvars- og utenriksministre med flere – militærsjefer og sjefer for etterretningstjenester – samt representanter for FN-organer, frivillige organisasjoner, tenketanker med flere. MSC dekkes av hundrevis av journalister.
Konferansen har transatlantiske og europeiske røtter, men har blitt stadig mer global. Det har også gått fra å omhandle klassisk sikkerhetspolitikk – forsvarsspørsmål og lignende – til å inkludere sikkerhet i bredere forstand, som klimarelaterte spørsmål. Natos generalsekreterare Mark Rutte var ganske alene om å hevde at han er optimistisk. Rutte påstod etter samtale med amerikanske delegater i Europa og USA, at man fortsatt ”er en endeste stor familie”. USA står står fortsatt bak Nato og Ukraina, og det felles målet ligger fast om en varig fred der Ukraina ”aldrig mer skal angrips av Russland”.
Den svenske avisen Expressen skriver at amerikanerne har en underlig måte å behandle andra familiemedlemmar på. Det er nesten bare generalsekretær Mark Rutte i NATO,som uttrykker seg på denne måten hvordan, i en situasjon der USA har et annet syn enn Europa og står for for hva de anser være en dyp klöft som har oppstått i Atlanterhavet.
Mindre enn ett år etter at Sverige ble med i NATO, er det en skikkelig sprekk i forholdet over Atlanteren. Det er ingen overdrivelse at det under München-konferansen MSC forrige helg gikk en mental sjokkbølge gjennom det europeiske politiske og militære toppsjiktet.
Sjokkbölge
Dette etter at 1) Trump gikk over hodet på Europa og Ukraina og startet samtaler med Russlands president Vladimir Putin om en slutt på krigen, 2) USAs forsvarsminister Pete Hegseth vinket av både Ukrainas lovede NATO-medlemskap og utsiktene til å gjenvinne russisk-okkuperte territorier (men så muligens trakk seg tilbake på dette), 3) USAs ambassadør i Ukraina, Keith Klogg har ingen fredsforhandlinger i Ukraina på trappene. 4) JD Vance skjelte i sin tale ut Europas toppolitikere samlet etter notater for påstått mangel på ytringsfrihet og demokrati, skriver det svenske Utrikesmagasinet.
Forsvarets Forum skriver at denne del av avtalen omtales som som «kjernen i NATO». Artikkel 5 er den mest kjente av de fjorten artiklene i Den nordatlantiske traktat (el. Atlanterhavspakten). um Denne traktaten danner grunnlaget for NATO.
Artikkel 5 fastslår gjensidig bistand ved et angrep på en av partene i traktaten, dvs. prinsippet om «en for alle, alle for en». Artikkelen lyder «… Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle…».
Artikkel 5 viser til artikkel 51 i FN-pakten om retten til individuelt og kollektivt selvforsvar. Artikkelen er gjort gjeldende bare én gang i historien, i forbindelse med terrorangrepet mot USA den 11. september 2001.
Amerikansk bombefly over Oslo
De norske kampflyene, F-35, eskorterte det amerikanske bombefly Boeing B-52 Stratofortress den 14. mars 2025.
Sammen fløy de i lav høyde over Akershus festning i Oslo klokken 12.00 fredag 14.s mars.
De var godt synlige over hele byen, spesielt Oslo sentrum.
Flyvningen var en del av en normal og planlagt øvelse.
Daværende forsvarsminister Tore O. Sandvik skrev i en pressemelding at amerikanerne kommer til Norge for å trene med det norske Luftforsvaret.
– Det er viktig signal om amerikansk forpliktelse til europeisk og norsk sikkerhet, skrev Sandvik.
