Statsminister Jonas Gahr Støre i Haag. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
På NATO-toppmøtet i Haag ble det enighet om å styrke forsvaret, med mål om 5% av BNP innen 2035. Dette legger grunnlaget for trygghet i Norden og Arktis. Norge har jobbet aktivt for enighet om økt samarbeid og støtte til Ukraina, og styrket vårt samarbeid i nord.
I dag har jeg oppsummert det første halve året av 2025. Vi lever i en urolig verden, og mange kjenner på usikkerhet. Alle medlemslandene i Nato er enige om å bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) for å styrke forsvarsevnen. Det kommer fram av slutterklæringen fra Nato-toppmøtet i Haag.
– Nato-landene står sammen om å beskytte hverandre. Vi lever i den mest krevende sikkerhetspolitiske tiden siden andre verdenskrig. Det gjør at det er nødvendig å bruke mer for å styrke forsvaret i det enkelte land, og for alliansen som en helhet. Jeg er glad for at alle medlemslandene er enige om dette, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Trygghet i Europa og i Norge
Vi står i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, med krig i Ukraina, spenning i Midtøsten og press på internasjonale regler. Derfor vil vi prioritere forsvar og sikkerhet ytterligere.
Trygg økonomisk styring
Vi har gjort store fremskritt, og det betyr noe hvem som styrer.
Barnehageprisen har aldri vært lavere.
Barnetrygden har aldri vært høyere.
Skolefritidsordningen har aldri tidligere vært gratis over hele landet.
Forrige uke reduserte Norges Bank renten, og de anslår ytterligere tre rentekutt det neste året. For en familie med 4 millioner kroner i boliglån, vil det samlet bety over 30 000 kroner mindre i året i utgifter.
Trygg økonomisk styring handler om å holde oljepengebruken innenfor ansvarlige rammer. Det viktigste vi kan gjøre for folks lommebok er å fortsatt bidra til at prisveksten reduseres, og dermed også renten. Samtidig som vi holder folk i jobb.
Så langt har vi lykkes godt. Ledigheten er lav. Folk får bedre råd.
Men jeg forstår folks frustrasjon og maktesløshet når maten blir dyrere. Trygg økonomisk styring handler også om å få opp konkurransen i dagligvarebransjen, der noen få store aktører dominerer.
Derfor innkalte næringsministeren og jeg lederne for kjedene til møter i mai.
Derfor la vi i mai frem nye tiltak for bedre konkurranse.
Og derfor kom næringsministeren med nye tiltak denne uken – for bedre vilkår for små aktører, mer åpenhet i bransjen og mer kunnskap om hvem som tjener på alle prisøkningene.
Vi jobber med flere tiltak for bedre konkurranse. Veksten i matprisene har vært altfor høy, og jeg synes ikke forklaringene har vært gode nok.
Arbeiderpartiet er et samlet lag med stor motivasjon som nå går inn i sommeren – med klare planer for valgkampen. Vi har allerede vært tydlige på hva vi går til valg på i høst, og senere i sommer vil jeg dele mer om dette med dere.
Trygghet for framtida er vår viktigste prioritet, skriver statsminister Jonas Gahr Störe i sin «halvårsmelding».
Trusselen fra Russland
I erklæringen (Nato) blir trusselen fra Russland og terrorisme framhevet som en viktig begrunnelse for hvorfor Nato-landene må styrke forsvarsevnen. Russlands angrepskrig mot Ukraina viser hvor viktig dette er.
– Nato truer ingen, men det er viktig at vi sammen kan avskrekke Russland. Investeringene Nato-landene nå vil gjøre, vil sikre at vi sammen har styrkene, utstyret, infrastrukturen og motstandskraften vi trenger for å møte trusselen vi står overfor, sier Støre.
Nato-landene er enige om å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet innen 2035. 3,5 prosent skal styrke den tradisjonelle forsvarsevnen, mens 1,5 skal gå til formål som understøtter den militære evnen og motstandskraften.
I erklæringen skriver lederne også at de raskt vil styrke det transatlantiske samarbeidet innen forsvarsindustrien. De ønsker også å redusere handelsbarrierer i forsvarsindustrien mellom landene.
