Professor Emeritus Inge Lorange Backer(dr. juris) og Sveriges utenriksminister Margot Wallstrøm(s)(Foto: Westrin Nordisk Ministerråd)

Med styrket lovgivningssamarbeid kan Norden bli verdens mest integrerte region. Det er en sentral konklusjon i den analysen av det nordiske lovgivningssamarbeidet som professor emeritus Inge Lorange Backer overleverte til de nordiske samarbeidsministrene torsdag.

Analysen undersøker utfordringene og mulighetene for det nordiske lovgivningssamarbeidet, og den inneholder en rekke forslag om et styrket lovgivningssamarbeid som kan øke den nordiske integreringen og fremme den nordiske modellen utad.

En revitalisering av lovgivningssamarbeidet kan forebygge grensehindre for individer og bedrifter og styrke nordisk integrering.
– Denne rapporten er et viktig bidrag til den pågående reformen av det nordiske samarbeidet. En revitalisering av lovgivningssamarbeidet kan forebygge grensehindre for individer og bedrifter og styrke nordisk integrering, sier Nordisk ministerråds generalsekretær Dagfinn Høybråten.

Det nordiske lovgivningssamarbeidet, som har pågått siden slutten av 1800-tallet og gitt opphav til samnordisk lovgivning om f.eks. avtalerett og opphavsrett, har endret karakter de siste 20–30 årene. Samarbeidet gjelder nå hovedsakelig utveksling av informasjon og erfaringer mellom landene.

I sin analyse konstaterer professor Backer at økt kunnskap om Helsingforsavtalen fra 1962, der landene bl.a. forpliktet seg til å drive et nært lovgivningssamarbeid innenfor privatrett og strafferett og også på andre relevante områder, skulle kunne bidra til å styrke det nordiske samarbeidet. Professor Backer har også funnet ut at landene i varierende grad drar nytte av informasjon og erfaringer fra andre nordiske land eller tar hensyn til effektene på mobiliteten mellom landene når de utarbeider ny lovgivning. Dessuten er det muligheter for å samarbeide om utforming og implementering av EU/EØS-rettsakter som ikke alltid ivaretas i det nordiske samarbeidet.

For å gjennomføre dem kreves det imidlertid at det finnes politisk vilje i landene, og at embetsmennene har tilstrekkelig med ressurser.
– Jeg har valgt å legge vekt på 13 prioriterte forslag som til sammen kan styrke det nordiske lovgivningssamarbeidet og bidra til å gjøre Norden til den mest integrerte regionen i verden. For å gjennomføre dem kreves det imidlertid at det finnes politisk vilje i landene, og at embetsmennene har tilstrekkelig med ressurser, sier Inge Lorange Backer.

Professor emeritus Inge Lorange Backer har lang erfaring med nordisk rettslig samarbeid som ekspedisjonssjef for Lovavdelingen ved Justisdepartementet i Norge og som professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Bakgrunn
Det nordiske lovgivningssamarbeidet er en sentral del av det nordiske samarbeidet som ble formalisert gjennom Samarbeidsavtalen av 1962, også kjent som Helsingforsavtalen. De nordiske landene har imidlertid drevet et aktivt lovgivningssamarbeid siden slutten av 1800-tallet.

Det er grunnleggende for det nordiske lovgivningssamarbeidet at landene beholder sin fulle suverenitet som lovgivere og driver et samarbeid med varierende ambisjonsnivå i spørsmål der landene har felles interesser og målsetninger.

I henhold til Helsingforsavtalen er ambisjonsnivået for lovgivningssamarbeidet høyest når det gjelder privatrett (sivilrett) og strafferett, men det kan også berøre andre områder som er gjenstand for nordisk samarbeid. Landene skal også underrette hverandre hvis de gjør endringer i lovgivning som er utarbeidet i nordisk samarbeid.

Fram til slutten av 1900-tallet var det nordiske lovgivningssamarbeidet kjennetegnet av store felles lovgivningsprosjekter som resulterte i samnordisk lovgivning på flere områder innenfor f.eks. avtalerett og opphavsrett. I løpet av de siste 25–30 årene har dette samarbeidet endret karakter og består hovedsakelig av utveksling av informasjon og erfaringer mellom tjenestemenn.

I andre trinn av den pågående reformen av det nordiske samarbeidet, Nytt Norden 2.0, fant de nordiske samarbeidsministrene at det var grunn til å undersøke potensialet i å revitalisere det nordiske lovgivningssamarbeidet for å styrke den nordiske integreringen. Professor emeritus Inge Lorange Backer fikk oppdraget å utarbeide en slik analyse av det nordiske lovgivningssamarbeidet.

Professor Backers analyse beskriver det nordiske lovgivningssamarbeidets historiske bakgrunn og redegjør for samarbeidets utfordringer og muligheter i lys av EU-rettens inntog i det nordiske samarbeidet og en stadig mer skiftende politisk virkelighet. Backer konstaterer at et styrket nordisk lovgivningssamarbeid kan bidra til å gjøre Norden til verdens mest integrerte region i overensstemmelse med de nordiske statsministrenes erklæring fra 2016. Det kan forbedre den nasjonale lovgivningens kvalitet, forebygge grensehindre og styrke den nordiske modellen utad. Viktige forutsetninger for et styrket nordisk lovgivningssamarbeid er imidlertid at det finnes politisk vilje, og at de nasjonale embetsverkene har tilstrekkelig med ressurser.

I sin analyse beskriver Backer en rekke generelle tiltak som kan styrke nordisk lovgivningssamarbeid, og en rekke retts- og livsområder der et slikt samarbeid kan være relevant. Blant disse prioriterer Backer 13 forslag som til sammen kan bidra til økt nordisk integrering. Disse forslagene har bl.a. til hensikt å bedre forankringen av Nordisk råds forslag til lovgivningssamarbeid, å bedre mulighetene til samarbeid om nasjonale lovgivningsinitiativer og lovgivningsinitiativer fra EU/EØS, og å forebygge nye grensehindre som følge av lovendringer eller nye lovforslag. Forslagene sikter også mot et sterkt lovgivningssamarbeid når det gjelder digitalisering, helse, aksjeselskaper, samboerforhold, utlendingslovgivning, strafferett og internasjonale konvensjoner, skriver Andre Jamholt i et referat for Nordisk Ministerråd.

Utenriksminister Margot Wallström fotograferad av den svenska regjeringen(Foto: Regeringen.se)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*