German fighters ready to defend the Baltics(Photo: NATO Int.)

Tyske, ungarske og italienske jagerfly vil ta opp luftpatruljer over Baltikum som en del av NATOs luftpolitioppdrag som startet mandag 1. august 2022, skriver NATO på sine hjemmesider.

I de kommende månedene vil fire ungarske JAS-39 jagerfly og rundt åtti personell lede oppdraget ut av flybasen Šiauliai i Litauen, mens fire tyske Eurofighter-fly vil fly ut av Ämari i Estland. De vil få selskap av italienske Eurofighters med base i Malbork, Polen.

«NATOs luftpoliti er et tydelig eksempel på alliansens solidaritet i aksjon,» sa NATOs talsperson Oana Lungescu. «I en tid da europeisk sikkerhet har blitt fundamentalt endret av Russlands krig mot Ukraina, forblir NATOs jagerfly klare døgnet rundt for å beskytte alliert luftrom. Vi er alltid på vakt.»

Erstattere belgiske, franske og spanske enheter

De nye kontingentene erstatter belgiske, franske og spanske enheter som har patruljert regionen siden april. Etter flere måneder ved Šiauliai, vil tsjekkiske flyvåpenfly fortsette utplasseringen gjennom sommeren. Allierte har vekslet på å vokte himmelen over Estland, Latvia og Litauen siden de ble med i NATO i 2004, da de tre landene ikke har egne jagerfly. Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har NATO ytterligere styrket luftpatruljer i den østlige delen av Alliansen, med flere fly.

Under NATOs luftpolitioppdrag tar jagerfly til himmelen når fly i nærheten av alliert luftrom ikke følger gode prosedyrer for luftmanskap, inkludert å legge fram en flyplan og kommunisere med lufttrafikkkontrollen. NATOs hurtigreaksjonsfly er klare til å ta av i løpet av minutter for å avskjære ethvert fly som kan true alliert luftrom.

Hel Norden i NATO

Første og andre juni møtte generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO USA`s president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan. Generalsekretæren takket USA for deres flotte lederskap, både til støtte for Ukraina og støtte til den transatlantiske alliansen.

-President Putin ønsket mindre NATO og derfor invaderte han Ukraina, men han får mer NATO, med mer NATO-tilstedeværelse i den østlige delen av Alliansen og også med flere medlemmer,» sa Stoltenberg.

De to lederne diskuterte det forente svaret på Russlands krig mot Ukraina, ytterligere styrking av NATOs avskrekking og forsvar, og forberedelsene til det kommende toppmøtet i Madrid for allierte ledere.

Generalsekretæren møtte også USAs forsvarsminister Lloyd Austin for å ta for seg støtte til Ukraina, NATOs arbeid for å styrke avskrekking og forsvar for et farligere sikkerhetsmiljø, og fremskritt med byrdefordeling og forsvarsutgifter over hele Alliansen.

I møte med statssekretær Antony Blinken, også 1. juni ,takket generalsekretæren USA for deres uunnværlige rolle i NATOs svar på Russlands invasjon av Ukraina. De diskuterte også NATOs Åpen Dør-politikk.

Historiske politiske vedtak

Generalsekretæren beskrev Finlands og Sveriges vedtak om å søke om NATO-medlemskap som historiske. Han understreket at sikkerhetsproblemene til alle allierte må tas opp, og sa «Jeg er sikker på at vi vil finne en samlet vei fremover.» For dette formål sa han at han var i nær kontakt med president Erdogan i Tyrkia, og lederne i Finland og Sverige, og kunngjorde at han ville innkalle høytstående tjenestemenn fra alle tre landene til Brussel i løpet av de kommende dagene. Bildet er tatt 5. juli i år etter en pressekonferanse der tiltredelsesprotokollene til Finland og Sverige ble underskrevet i NATO`S hovedkvarter i Bryssel, skriver Nordens Nyheter.

Press conference by NATO Secretary General Jens Stoltenberg, the Minister of Foreign Affairs of Finland, Pekka Haavisto, and the Minister of Foreign Affairs of Sweden, Ann Linde following the signature of the NATO Accession Protocols for Finland and Sweden

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

*