Etterretningssjef Kjell Grandhagen vil kontrollere, overvåke og kartlegge all digital kommunikasjon inn til Norge. Han kaller det «digital grensekontroll» i et intervju med NrK. Målet er å stanse terrorisme. Den norske E-tjenesten har sett en kraftig økning i nettbaserte trusler mot Norge. Grandhagen vil ha bedre kontroll på hva som sendes elektronisk inn i landet. Det meste av norsk tele og datatrafikk til utlandet går via Sverige, og dermed må norsk etteretning samarbeide med Försvarts Radioanstalt (FRA) i Stockholm. Men ingen i det norske forsvaret vil bekrefte dette. Kommunikatør Fredrik Wallin i FRA i Stockholm bekrefter det gode nordisk samarbeidet, og han sier at FRA er en svensk sivil myndighet..
– Det er viktig å ta diskusjonen om hvilket trusselnivå vi skal leve med. Vi tar en betydelig risiko dersom vi ikke adresserer dette problemet og utstyrer etterretningstjenesten og PST med nødvendige verktøy, sier Kjell Grandhagen videre. Grandhagen trekker frem store endringer i den globale kommunikasjonen og økt beskyttelse og kryptering av informasjon. Det gjør det stadig vanskeligere å avdekke trusler mot Norge.
Mer komplisert verden
– Dette har potensielt meget alvorlige konsekvenser. Vi blir mer sårbare for internasjonal terrorisme, og det svekker sikkerheten innen IKT, sier Grandhagen. E-tjenesten sliter med å fange opp er kommunikasjon fra internasjonale terrornettverk mot mennesker i Norge, og fremmede etterretningstjenester som angriper statlige og private nettverk.
– Det har definitivt økt, og ikke minst har vår forståelse av denne virksomheten økt. Vi er på en helt annet måte enn tidligere i stand til å se både truslene og hvem som står bak, sier han.
– Digital grensekontroll er et godt begrep. Vi kontrollerer både mennesker og varer som tas inn i landet. Skal vi tillate at det digitale rom blir et fristed for terrorisme, fremmed etterretning og organisert kriminalitet, spør han.Grandhagen mener personvernet må sikres for å unngåovertramp, og lover tilstrekkelige kontroll- og autorisasjonsmekanismer.
– Men personvernet dreier seg også om menneskers fysiske sikkerhet. Det er hensikten med denne typen tiltak.Grandhagen mener også det er viktig å skille mellom masseinnsamling av data og masseovervåking.
– Skal vi ha noen mulighet til å avsløre ukjente trusler mot Norge, der vi ikke vet hvem som kan utgjøre trusselen, må vi se på sammenhenger i kommunikasjon. Det er ganske forskjellig fra overvåking av mange menneskers kommunikasjon.
– Jeg tror uansett vi må leve med at nasjonal sikkerhet og samfunns-sikkerhet må balanseres mot personvernet. Det er opp til myndighetene å finne det riktige balansepunktet, sier Grandhagen til NrK.
Mange skeptikere
Juridisk direktør Kim Ellertsen i Datatilsynet er skeptisk til forslaget fra Grandhagen.
– Umiddelbart ser dette ut som et uforholdsmessig stort inngrep i den frie kommunikasjonen i forhold til hva de ønsker å oppnå, sier han til NRK. Han får støtte av Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum til NrK.
– Vi reagerer på at han tar til orde for masseovervåking. Vi må tørre å holde igjen selv om hensiktene er gode. Teknologien er helt ubegrenset og kan overvåke oss til alle døgnets tider. Da må vi politikere ha en forsiktig tilnærming og vurdere etterretningstjenestens drømmescenario av muligheter i forhold til folks personvern, sier Vedum.
Samarbeid med svenskene
Nordens Nyheter har henvendt seg svensk militær etteretning og FRA i Stockholm. Pressetalsmann Fredrik Wallin i Försvarets Radio Anstalt(FRA), henviser høflig til Säpo (Det svenske Sikkerhetspolitiet) og PST( Politiets sikkerhetstjeneste). Wallin sier at Forsvarets etteretning i Norge har en tilsvarende funksjon som FRA( sivil enhet), og han sier at samarbeidet mellom de nordiske landene er godt. FRA driver altså med såkalt «signalspaning» utenfor Sverige rettet mot fremmed makt( Ikke Norge). Nordens Nyheters konklusjon er at at PST i Norge kan bedrive lovlig overvåkning dersom det er behov for det, på samme måte som Säpo kan drive med lovlig overvåkning i Sverige dersom det foreligger mistanke om kriminalitet. FRA i Sverige jobber på oppdrag fra den svenske regjeringen, offentlige kontorer, det svenske forsvaret, sikkerhetstjenesten og NOA, Nasjonal Operasjonsavdeling i politiet og säkerhetspolisen(Säpo).
Hva er signalspaning
Försvarets radioanstalt(FRA) er en sivil etat med hovedkontor på Lovön, like utenfor Stockholm. FRA skal bidra til vern av Sverige og svenske interesser. Det gjøres bl.a. ved å gi FRA`s kunder unik informasjon om viktige utenlandske forhold som har betydning for svensk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, for å styrke informasjonssikkerheten av kritisk infrastruktur. En kilde i den forrige svenske regjeringen sier til Nordens Nyheter at vern av svenske interesser også kan bety nordiske interesser ved behov.
Krever godkjenning
Etteretning utført av Försvarets Radioanstalt(FRA)krever godkjenning av Forsvarets etterretningstjenestes militære domstol. Retten vurderer om det er i samsvar med loven og regjeringens nasjonale fokus å starte med såkalt signalspaning. Retten avgjør hvilke søkeordeller kategorier av søkeord som kan brukes. Retten avgjør hva FRA skal ha tilgang til. Den statlige inspeksjonen for forsvarets etteretning (Siun) i Sverige som kontrollerer FRA. Siun holder øye med FRA`s virksomhet og sikrer etterlevelse av loven. I tillegg holder en parlamentarisk komité (etterretningskomité) øye med FRA`s virksomhet. Etteretning i regi av FRA rettet mot utlandet må ha bred støtte fra den svenske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette kan innebære, for eksempel etteretning om:
– Militær kapasitet på utlandet
– Støtte for de svenske militære operasjoner i utlandet
– Utvikling og spredning av informasjon i andre land
– Internasjonal terrorisme
– Digitale angrep fra utlandet til sensitiv informasjon i Sverige
– Menneskerettighetene i land under autoritært styre
Regjeringen beslutter
Signalspaning gjøres på vegne av den svenske regjeringen, Forsvaret, sikkerhetspolitiet og / eller Politi eller signalspaning i regi av FRA , krever tillatelse fra den svenske «Defense Intelligence Court» som regelmessig granskes av Siun, og Regjeringens etteretningskomite. Det foreligger et eksplisitt forbud i loven for FRA å samle signaler der både avsender og mottaker befinner seg i Sverige. Dette er i tråd med Ketil Lunds( utredet av norsk overvåkning for Stortingeet) uttalelser om at signalovervåkning i Norge må godkjennes av Stortinget. FRA`s oppgave er å bidra til å styrke informasjonssikkerheten i viktige tjenester i Sverige og teste sårbarheten av IT-systemer. Dette kan for eksempel være informasjonssikkerheten i offentlige etater eller innen kritisk infrastruktur. Kommunikatør Fredrik Wallin i FRA i Stockholm sier til slutt at samarbeidet om etteretning og sikkerhet i Norden så godt som det kan bli med ulik sikkerhetspolitisk tilknytning for de fem nordiske landene. Pressetalsmann for forsvarssjefen, Sven Halvorsen, sier til Nordic News at etteretningstjenesten prinsippielt ikke uttaler seg om samarbeid med andre lands tjenester..
Redaksjonen i Nordens Nyheter har idag hatt kontakt med pressemedarbeidere i den norske etteretningstjenesten i samband med arbeidet med overnevnte artikkel. Vi har følgende råd til PST og den militære etteretningen etter dagens kontakter: Send pressemedarbeidere på et » Møt Pressen-kurs» for å bli enda et hakk bedre. Forsvarssjefens pressekontor fungerer utmerket, men avviste all kjennskap til svenske FRA(Försvarets Radio Anstalt), som vi idag omtaler, og som kan kontorollere nesten all norsk tele- og datakrafikk tilog fra utlandet. FRA er den svenske regjeringens øyne og ører i den digitale virkeligheten. Vi tror samarbeidet mellom norske PST, svenske Säpo og FRA har sine fordeler, så lenge man overvåker på lovlig vis, noe vi har all grunn til å tro at de gjør. Men det må bli slutt på uttalelser som » vi kommenterer ikke samarbeid med andre etteretningstjenester». Stå frem med at det er viktig å samarbeide med andre nordiske land, enten de er medlemmer av EU eller NATO. Det virker pinlig og amatørmessig når man avviser fakta mot bedre vitende, som i denne artikkelen.
Med vennlig hilsen
Nils Petter Tanderø
redaktør