Gulfstatenes milliarder har blitt et økonomisk sikkerhetsnett for AI-giganter som Open AI, Anthropic og Nvidia. Nå ryster konflikten i Iran stabiliteten som investeringene hviler på. Hvis pengene fryser, kan konsekvensene bli brutale.Med en oljepris på over hundre dollar fatet og verdensbörser sodm raser gjör det lite sannsynlig med rentesenkning i Norge og Sverige, skriver Nordens Nyheter.
De amerikanske og israelske angrepene på Iran har satt Riksbanken i Stockholm i en vanskelig situasjon,sier Mattias Persson, sjeføkonom i Swedbank med lang fartstid i Riksbanken til norskeide Svenska Dagbladet. To helt motsatte scenarier er mulige.Sentralbankssjef Ida Wolden Backe er fotografert av Odd Sønning i Norges Bank.
I februar hvert år presenterer Senter for monetær økonomi (CME) ved Handelshöyskolen BI i Oslo, en rapport om Norges Banks virksomhet, gjennomført på oppdrag av Finansdepartementet. Et utvalg uavhengige økonomer vurderer Norges Bank sin pengepolitikk. Årets komité består av professor Tommy Sveen ved Handelshøyskolen BI og sjeføkonom Tore Grobæk i Sparebanken Sør. Visesentralbanksjef Pål Longva,som har kommentert rapporten.
Deretter utvides analysen i Røisland, Sveen og Torviks rapport (2023) for å vurdere et oppsett der sentralbanken opptrer som en såkalt Stackelberg-leder overfor finansmyndighetene. Dette er et klassisk oppsett i politisk økonomi, og vi får en spesifikk situasjon som ofte fører til en uheldig blanding av høye renter og høye offentlige utgifter.
Sentralbanken er lederen
I et Stackelberg-spill beveger «lederen» seg først og forplikter seg til en politikk. «Følgeren» observerer denne bevegelsen og reagerer optimalt. Lederen er sentralbanken. Den setter renten for å minimere tapsfunksjonen (vanligvis mer vektet mot inflasjonsstabilitet). Den forutser hvordan regjeringen vil reagere. Finansmyndigheten eller regjeringen, følgeren, observerer renten og setter deretter budsjettunderskuddet for å minimere tapsfunksjonen (vanligvismer vektet mot produksjon/sysselsetting).
Vi antar at økonomien fungerer på en enkel måte. Høye renter kjøler ned økonomien, mens offentlige utgifter stimulerer den. Når sentralbanken handler først(f.eks. hever renten for å bekjempe inflasjon),vet myndighetene at arbeidsledigheten vil øke. Siden myndighetene bryr seg mye om sysselsetting (ofte mer enn sentralbanken gjør),er den optimale responsen å stimulere økonomien. Resultatet vil være at hvis sentralbanken bremser, vil myndighetene tråkke på gassen. Årsaken er enkel. Myndighetene prøver å "oppveie" den kontraksjonelle effekten av renten på realøkonomien for å beskytte arbeidsplasser. Sentralbanken er også rasjonell. Den setter ikke renten i et vakuum, men kjenner myndighetens reaksjonsfunksjon. Fordi sentralbanken vet at instrumentet deres delvis vil bli sløvet av den finanspolitiske responsen, kompenserer den ved å være mer aggressiv. I likevekt setter sentralbanken renten høyere enn det ville det gjort hvis det samarbeidet med regjeringen. Og regjeringen har et underskudd for å motvirkede høye rentene. Stackelberg-rammeverket gir et nyttig perspektiv på Norges nylige makroøkonomiske erfaringer.
Stagflasjon eller inflasjon
Etter nylige inflasjonssjokk opplevde Norge modellens forventede blanding: innstramming av pengepolitikken sammen med en relativt ekspansiv finanspolitikk. Ettersom en svak kronekurs og globale faktorer drev opp inflasjonen, hevet Norges Bank styringsrentene. For å lette det resulterende presset på levekostnader økte regjeringen de finanspolitiske utgiftene – særlig gjennom strømsubsidier. I påvente av denne finanspolitiske impulsen holdt Norges Bank rentene høyere lenger for å motvirke regjeringens ekspansive tiltak. Men som modellen antyder for en liten åpen økonomi, var denne ukoordinerte tilnærmingen ikke helt ineffektiv. Norges Banks høyere renter bidro til å støtte kronen og dempe importert inflasjon, mens regjeringens finanspolitiske utgifter klarte å holde den innenlandske arbeidsledigheten lav til tross for kontraktiv pengepolitikk, skriver en fersk BI-rapport.
Vise sentralbankssjef Per Jansson i den svenske Riksbanken skriver på sentralbankens nettsider at uavhengig veiledning har blitt enda viktigere. Det er ikke bare viktig når tidene er turbulente at sentralbanker fortsetter å kommunisere hva de mener om fremtiden – det er enda viktigere da. Dette var visesentralbanksjef Per Janssons oppfatning. Han understreket også at sentralbanker må kunne gjøre det uten å bekymre seg for å kollidere med politiske interesser.
Riksbanken i Stockholm har rentemöte 19.mars med en styrngsrente på 1,75 prosent idag. Norges Bank har rentemöte 26. mars med en styringsrente idag på 4 prosent.
