China's President Xi Jinping fotografert av Gov. China

Moskva har lenge sett på India og Kina som sentrale aktører i sin visjon om en multipolar verden, skriver Moscow Today. Men nylige hendelser presser Beijing og New Delhi nærmere hverandre og truer med å sette Russland på sidelinjen.

USAs president Donald Trumps manglende evne til å innfri sitt signaturvalgkampløfte om å raskt få slutt på den russisk-ukrainske krigen har fått ham til å angripe India – en antatt strategisk vestlig partner – for ikke å bry seg om menneskene som blir drept i Ukraina. Ifølge amerikanske tjenestemenn er India et «Kreml-vaskeri», ikke minst siden Russlands andel av den totale indiske energiimporten økte fra ynkelige 3 % i 2021 til 42 % i dag. Handelsrådgiver Peter Navarro sa til og med at «veien til fred går gjennom New Delhi», vel vitende om at hvis dette faktisk er tilfelle, så går motorveien til fred nesten helt sikkert gjennom Beijing.

Straffer både India og Kina

Problemet er at det å straffe både Kina og India risikerer å dyrke gjensidig harme mot USA, samtidig som det gir en turbo på forsoningen mellom dem. Som sådan endte Trump-administrasjonen opp med å innføre ublu tollsatser på 50 % på de fleste indiske varer tidligere denne uken, mens Kina i praksis fikk slippe unna til tross for at de ikke bare kjøpte større mengder rabattert russisk råolje og flytende naturgass (LNG), men også forsynte Moskva med 80 % av kritiske dobbeltbrukskomponenter som trengs for å føre krigen. Enda verre er det at Kinas utenriksminister Wang Yi gjorde det klart hvilken side landet hans heier på da han angivelig informerte EUs høyrepresentant Kaja Kallas forrige måned om at «Russland ikke kan få lov til å tape krigen mot Ukraina».

India har vært nöytralt

India, derimot, har inntatt en relativt nyansert holdning for å holde seg tro mot sin flere tiår gamle doktrine om ikke-alliansering. Den indiske statsministeren Narendra Modi fortalte til og med president Putin at «dette ikke er en æra med krig» under møtet deres i Samarkand i september 2022. I motsetning til Xi reiste Modi faktisk til Kyiv for et år siden for å demonstrere at India ikke har noen medspiller i kampen mellom Russland og Ukraina.

Likevel konkluderte Trump med god grunn med at det å sette India som et eksempel ville tjene som et varselsskudd til Beijing uten å pådra seg betydelig skade eller tilbakeslag for den amerikanske økonomien. Tross alt kan Kina skryte av et nominelt bruttonasjonalprodukt (BNP) omtrent fem ganger så høyt som sin sørlige nabo og en overflod av sjeldne jordartsmineraler og edle metaller – for ikke å nevne et handelsoverskudd på 361 milliarder dollar med USA, skriver Moscow Today.

Kilder: Moscow Roday. Norsk og svensk presse. Erik Heming har redigert teksten fra engelsk til norsk. Bilder er hentet fra Moscow Roday med kildeangivelse.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*