Det tyske avfallshåndteringselskapet Remondis og det finske kjemikaliekonsernet Neste vil i fellesskap å utvikle kjemisk gjenvinning av avfallplast. Målet er å nå en kapasitet på over 200.000 tonn avfallplast i året, skriver Neste og Remondis i en felles pressemelding. Etter sammenbruddet under klimakonferansen i Madrid, bør de globale selskapene ta ansvaret for å begrense utslipp. På møtet i Glasgow neste år kan man stå bedre rustet fordi de enkelte landene skal legge frem individuelle klimamål, skriver Nordens Nyheter.
Bryter ned plast
Kjemiske gjenvinningsprosesser nedbryter plastavfall til molekyler som kan brukes som råstoff i produksjonen av ny høykvalitets plast, kjemikalier og brensel. Remondis, som en av de største aktørene på det europeiske markedet for avfallshåndtering og tysk markedsleder, vil samle inn og sortere avfall for partnerskapet. Neste skal bidra med sin erfaring og kunnskap innen oljeraffinering og prosessering av avfall og restmaterialer av lav kvalitet, melder de to selskapene.
Mindre plast i havene
−Det nye prosjektet er ikke å se på som et alternativ til mekanisk gjenvinning. Mekanisk gjenvinning av plast hadde gitt et positivt bidrag til sirkulær økonomi, råvaresikkerhet og klimabeskyttelse i flere tiår, sa Neste. Fellesprosjektet fokuserer først og fremst på plastavfall som er vanskelig eller umulig å resirkulere. Selskapene sa at de ønsket å bygge et «økosystem rundt kjemisk gjenvinning for å gjøre det mulig for andre selskaper i verdikjeden å delta i initiativet og komplettere mekanisk resirkulering». «Samarbeidet mellom Remondis og Neste vil fokusere på å skape en optimal resirkuleringsprosess for å gjøre enda mer plast sirkulært,» understreket Jürgen Ephan, administrerende direktør i Remondis Recycling.
Neste på tredjeplass
Neste (NESTE, Nasdaq Helsinki) lager bærekraftige løsninger for transport-, forretnings- og forbrukerbehov. Selskapet brede utvalg av fornybare produkter gjør det mulig for kundene å redusere klimautslipp. Neste er verdens største produsent av fornybar diesel raffinert fra avfall og rester, og introduserer fornybare løsninger også for luftfarts- og plastindustrien. Neste har også en teknologisk avansert raffineri av høykvalitets oljeprodukter, og ønsker å være en pålitelig partner med mye kompetanse basert på orskning og bærekraftig drift. I 2018 utgjorde Neste inntekter 14,9 milliarder euro. I 2019 plasserte Neste 3. plass på Global 100-listen over de mest bærekraftige selskapene i verden. Neste spesialiserer seg på raffinering og distribusjon av oljeprodukter. Nettoomsetningen fordeler seg etter aktivitet som følger nedenfor:
– Produksjon og markedsføring av petroleumsprodukter (50,9%): bensin, fyringsolje, tung fyringsolje, smøremidler, løsemidler, flytende petroleumsgass og bitumen;
– Distribusjon av oljeprodukter til sluttbrukere (28,7%): eier ved utgangen av 2018 et nettverk av 1 076 bensinstasjoner som hovedsakelig er lokalisert i Finland (796);
– Produksjon av fornybart drivstoff (19,7%): eier tre raffinerier som er lokalisert i Finland, Singapore og Nederland;
– Annet (0,7%).
Nettoomsetningen fordeles geografisk som følger: Finland (34,3%), Nordiske land (18%), Baltiske stater (8,5%), Europa (25%), Amerika (10,8%) og annet (3,4%).
Antall ansatte: 5 413 personer.
Ny avtale neste år
Aftenposten skrev i mai i år at Aldri tidligere har verdens regjeringer fått til en ny global miljøavtale på så kort tid. Det finnes i dag ingen internasjonal regulering av handel med søppel som ikke er direkte giftig eller farlig. Kjøp og salg av plastsøppel er en enorm næring, som omsetter for mer enn fem milliarder dollar i året.
Mangelen på regler har ført til svært omfattende handel med plast fra husholdninger og industri. I stedet for kostbar sortering og behandling hjemme, har mange land eksportert problemet.
Mye av plasten har havnet i havet under transport, eller i elver og innsjøer i u-land som har tatt imot plasten. Nå tar det europeiske næringslivet ansvar for forureningsene.
Eksport uten lisens forbys
Men fra desember 2020 blir det forbudt å eksportere plastavfall uten lisens. Det betyr at myndighetene i land som mottar plastavfall, skal godkjenne importen. Dette skal begrense den omfattende illegale handelen med kildesortert – men usortert skittent plastsøppel.I ti dager har partene sittet sammen i møter i sveitsiske Genève. Flere land ønsket at konvensjonen skulle styrkes, slik at også ufarlig plasthandel kunne reguleres.
Kina ønsket totalforbud mot å eksportere plast som ikke er helt ren og nøye sortert i ulike plasttyper – altså at plasten skulle være helt klart til å lage nye produkter av. Kina innførte selv et slikt forbud i 2017.
Tidligere mottok Kina 60 prosent av alt plastsøppel som ble eksportert fra USA og Europa. Etter forbudet tar de bare imot 10 prosent. Kinas importforbud har ført til plastsøppel-krise i verden.
Sammenbrudd i Madrid
Aftenposten skrev i mai i år at Aldri tidligere har verdens regjeringer fått til en ny global miljøavtale på så kort tid. Det finnes i dag ingen internasjonal regulering av handel med søppel som ikke er direkte giftig eller farlig. Kjøp og salg av plastsøppel er en enorm næring, som omsetter for mer enn fem milliarder dollar i året.
Mangelen på regler har ført til svært omfattende handel med plast fra husholdninger og industri. I stedet for kostbar sortering og behandling hjemme, har mange land eksportert problemet. Mye av plasten har havnet i havet under transport, eller i elver og innsjøer i u-land som har tatt imot plasten. Nå tar det europeiske næringslivet ansvar for forureningsene.
Forbud mot eksport uten lisens
Men fra desember 2020 blir det forbudt å eksportere plastavfall uten lisens. Det betyr at myndighetene i land som mottar plastavfall, skal godkjenne importen. Dette skal begrense den omfattende illegale handelen med kildesortert – men usortert skittent plastsøppel.I ti dager har partene sittet sammen i møter i sveitsiske Genève. Flere land ønsket at konvensjonen skulle styrkes, slik at også ufarlig plasthandel kunne reguleres.
Kina ønsket totalforbud mot å eksportere plast som ikke er helt ren og nøye sortert i ulike plasttyper – altså at plasten skulle være helt klart til å lage nye produkter av. Kina innførte selv et slikt forbud i 2017.
Tidligere mottok Kina 60 prosent av alt plastsøppel som ble eksportert fra USA og Europa. Etter forbudet tar de bare imot 10 prosent. Kinas importforbud har ført til plastsøppel-krise i verden.
