President Donald Trump frykter henrettelse av iranske politiske fanger(Foto:AP)
Etter krigen med Israel og USA hviler Iran på en knivsegg. Den islamske republikken halter videre etter den 12 dager lange konflikten. Hvor skal nasjonen gå herfra,asks New York Times?
DUBAI, De forente arabiske emirater (AP) – For mange iranere var det en lynrask rekkefølge av hendelser: En 12-dagers krig med Israel og en plutselig, USA-meglet våpenhvile. Nå, når de vender tilbake til nabolagene sine som er dypt rystet av israelske luftangrep, øker frykten for hva landets teokrati kan gjøre videre.
Menneskerettighetsforkjempere har allerede advart om at Irans regjering trapper opp henrettelsene av dissidenter og politiske fanger. Siden Israel startet angrep 13. juni, rettet mot Irans atomprogram og topp militære tjenestemenn, har Teheran sagt at seks personer ble henrettet på anklager om å ha spionert for Israel – tre av dem bare onsdag.
Fire iranere fortalte til Associated Press at de tror at bare et mindretall i Den islamske republikken fortsatt støtter dens lederskap sterkt. De sa at de er bekymret for at konsekvensene av Israels angrep vil avspore enhver momentum for endring i landets geistlige styre, som har vært på plass siden den islamske revolusjonen i 1979.
De fire snakket på betingelse av anonymitet eller samtykke til at bare fornavnene deres skulle brukes av frykt for represalier.
«Vi vet ikke hva som vil skje», sa Shirin, en 49-åring som bor i Nord-Teheran, den iranske hovedstaden. Hun spekulerte i at myndighetene kunne «ta ut all sin sinne» over tapene i krigen mot vanlige iranere.
Frykt for undertrykkelse
Nooshin, en 44 år gammel husmor fra Teheran, sa at regjeringens strategi for å slå ned på grunn av internt eller eksternt press allerede hadde startet da USAs president Donald Trump kunngjorde en våpenhvile mellom Iran og Israel på tirsdag.
«I utgangspunktet har det iranske regimet en vane med å straffe sitt eget folk etter hver krise, og denne gangen vil det sannsynligvis få mange dissidenter i trøbbel», sa hun.
Den raske behandlingen av flere dødsdomssaker de siste dagene har skapt frykt blant aktivister for at en enda dødeligere bølge av henrettelser kan finne sted nå som konflikten er over, i likhet med det som fulgte etter Irans krig med Irak på 1980-tallet.
«Etter våpenhvilen med Israel trenger Den islamske republikk mer undertrykkelse for å dekke over militære feil, forhindre protester og sikre sin fortsatte overlevelse», sa Mahmood Amiry Moghaddam, direktøren for den Norge-baserte Iran Human Rights Organization, onsdag.
Fanger kan henrettes.
«Hundrevis, kanskje tusenvis, av fanger kan være i fare for henrettelse» i de kommende ukene, la han til.
Iranske tjenestemenn, inkludert Esmail Baghaei, talsperson for utenriksdepartementet, forsvarte regjeringens handlinger og roste det han beskrev som iranernes enhet.
«Vårt folk viste at de er resolutte i sitt forsvar av nasjonal sikkerhet og suverenitet», sa han til Al Jazeera English onsdag.
Dager med av og på internettforbindelse har fått befolkningen på over 80 millioner mennesker til å kjempe for å fylle hullene i iranske statlige sendinger.
Ved siden av revolusjonære og islamske slagord har statlige medier forsøkt å tromme opp et budskap om å demonstrere bak flagget, som gjenspeiler tidligere lignende forsøk under Iran-Irak-krigen. Programledere avsluttet sendingene med å resitere en berømt linje med nasjonalistisk poesi.
Elias Hazrati, en statlig medierepresentant som anses å være nær Irans president Masoud Pezeshkian, kom med en sjelden anerkjennelse av dype politiske og sosiale splittelser i landet samtidig som han oppfordret til solidaritet mot utenlandske trusler.
Men Shirin, fra Nord-Teheran, sa at hun fryktet at det var «forferdelige ting regjeringen gjør akkurat nå som vi ikke aner noe om og ikke vil vite før de vil at vi skal vite det».Some are optimistic
«Det er usannsynlig at Den islamske republikken vil bli mer hardbarket i sosiale spørsmål», sa han.
«På grunn av Israels angrep har de blitt svekket», sa han om myndighetene, og la til at det har gått rykter om å lette restriksjonene på sosiale medieplattformer som WhatsApp og Instagram i løpet av de kommende dagene.
Mahshid, som bor i den nordvestlige byen Qazvin, sa at hun var håpefull med tanke på hva slutten på krigen ville bringe, og at hun forventer at myndighetenes nylige mildhet i håndhevingen av det obligatoriske hodeskjerfet, eller hijab, vil forbli gjeldende.
«Jeg føler at etter at følelsene har lagt seg, vil regjeringen være tolerant overfor folk i saker som hijab og personlig frihet», sa den 45 år gamle kvinnen.
En annen Teheran-innbygger, en akademisk forsker som ba om å ikke bli identifisert med navn, gjentok denne følelsen. Han sa at det var mindre sannsynlig at myndighetene ville være i stand til å rulle tilbake andre endringer som har feid over landet etter år med uro og protester mot loven om kvinnenes hodeskjerf.
«Det er usannsynlig at Den islamske republikken vil bli mer hardbarket i sosialt spørsmål», sa han.
«På grunn av Israels angrep har de blitt svekket», sa han om myndighetene, og la til at det har gått rykter om å lette restriksjonene på sosiale medieplattformer som WhatsApp og Instagram i løpet av de kommende dagene, skriver Associated Press.
