Srarsminister Benjamin Netanyahu hadde en handlingsplan för angrepet på Iran(Foto: Reuters Gary Cameron.)
For nøyaktig 11 år siden, 3. mars, på Purim-kvelden, holdt statsminister Benjamin Netanyahu det som var den mest betydningsfulle talen i karrieren hans,skriver Jerusalem Post tirsdag.
Stående foran et fellesmøte i Kongressen la han frem en kraftig sak mot atomavtalen som daværende amerikanske president Barack Obama forhandlet med Iran. Talen mislyktes i sitt umiddelbare mål. Den felles omfattende handlingsplanen ble gjennomført. Avtalen ble signert. Netanyahu stoppet den ikke.
I dag, mens Israel og USA sammen angriper Irans atominfrastruktur, leses Netanyahus tale fra 2015 mindre som en mislykket intervensjon og mer som en handlingsplan. Argumenter som ble heftig omstridt den gangen, høres nå mindre alarmistiske ut og vanskeligere å avfeie.
I 2015 var Netanyahus sentrale påstand enkel: avtalen ville ikke hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen, men ville, når restriksjonene utløp, så godt som garantere dette resultatet. Hadde ikke president Donald Trump trukket seg fra avtalen i 2018, ville de fleste solnedgangsklausulene i avtalen nå utløpe.Trumps beslutning om å angripe Iran hviler på et argument som er svært likt Netanyahus i 2015: at Irans atomambisjoner vedvarer, at landets infrastruktur utgjør en risiko for verden, og at diplomatiet har vist seg å være utilstrekkelig.
Netanyahu fremstilte det iranske regimet ikke bare som en regional makt som søker innflytelse, men som en revolusjonær aktør drevet av militant ideologi og ekspansjonistiske ambisjoner. Han snakket om Teheran som «sluker» nasjoner. Kritikere hånet ham.
Direkteoppdateringer: Iran trapper opp gjengjeldelsesangrep ettersom USA signaliserer lang kamp Iranske angrep mot De forente arabiske emirater ble rapportert tidlig tirsdag, den amerikanske ambassaden i Riyadh ble truffet av droner, og Israel sa at de angrep Hizbollah-mål i Libanon. President Trump sa at kampanjen kunne vare i uker eller mer, skriver New York Times tirsdag.
