Professor Kari J. Kværner gir ut ny bok(Foto: UiO)

Hjerneforskningen er i rivende utvikling, og de siste tiårene har gitt oss mye kunnskap om hjernen. I sin nye bok forteller Kari J. Kværner om hjernens nøkkelrolle i ledelse. Om hvordan hjernen får oss til å fungere – som ledere, medarbeidere og i team. Ny kunnskap gjør det mulig å forstå hvorfor vi selv og andre omkring reagerer og handler som vi gjør. Hjernemysterier. Å lede seg selv og andre lanseres på Litteraturhuset (Oslo) torsdag 19. mars klokken 15:30.

Jeg brenner for å dele hjernekunnskap som kan hjelpe oss å forstå ledelse, medarbeiderskap og endring, det er min motivasjon for boken. For meg har det hjulpet å forstå hvorfor jeg reagerer som jeg gjør og hvorfor jeg lykkes den ene gangen og feiler den neste selv om jeg har samme strategi for å få det til. Varig endring er mulig og handler om vedvarende innsats for å automatisere rutiner og etablere vaner. Heldigvis har hjernen stor endringskapasitet. Det betyr at det er mulig å lede oss selv og andre på nye måter, det har jeg selv erfart. Den viktigste oppgaven er å skape mening i situasjoner slik at beslutninger lar seg gjennomføre, ikke beslutningen i seg selv, innleder Kværner.

Moderne nevrovitenskap har gitt oss «hjernens mikroskop». Når vi med hjerneskanning og nye metoder kan studere hjernen mens vi gir folk oppgaver, kan vi se hvordan hjernen fungerer fysisk mens aktivitetene utføres, enten det gjelder hva som påvirker våre handlevaner, idrettsprestasjoner eller hvordan makt utøves i situasjoner under press. Bokens sentrale begrep, nevroledelse, er kunnskap om hjernen satt i et ledelsesperspektiv.

Kari J. Kværner er lege, leder, gründer og Norges første kvinnelige professor i øre-nese-hals-medisin. I dag er hun senterdirektør for et stort forsknings- og innovasjonssenter ved Oslo universitetssykehus, og professor i helseinnovasjon ved Handelshøyskolen BI.​

Boken er i salg fra tirsdag 25. februar og lanseres på et arrangement på Litteraturhuset 19. mars kl 15.30. Kari J. Kværner kkvarner@gmail.com 41670901 og Fagbokforlaget, en del av Forlagshuset Vigmostad & Bjørke AS, sender deg et presse-eksemplar.

Fra samfunnsvitenskap til nevrovitenskap

Ledelsesforskningen bygger i stor grad på kunnskap fra psykologi og samfunnsvitenskap, og er illustrert med eksempler fra skjønnlitteraturen. Psykologi, sosiologi, økonomi og statsvitenskap – ispedd litt sosialantropologi, litteraturvitenskap og folkloristikk – har hittil bidratt sterkt til vår forståelse av ledelse og ledere, skriver siviløkonom Arne Selvik ved NHH. Han skrev ellerede i 2014 boken «Med ledelse på hjernen. Med hodet på jobb»

Både Shakespeare, Dostojevskij, Ibsen og Austen har gitt oss modeller som gjør at vi kan gjenkjenne typiske trekk hos ledere, hva de står for, og hva som driver dem. De har vist oss ledere med makt og begjær, raseri og hybris, men også stolthet og fordommer. I nyere tid har den norskættede roman- og essayforfatteren Siri Hustvedt dukket ned i den kognitive og nevrologiske verden og rapportert tilbake med stor innsikt og glødende fascinasjon. 3

Dersom vi ønsker å forstå mer av det som forklarer lederadferd, må vi – bokstavelig talt – dra inn i hjernen. Vi må se nærmere på det som skjer mellom ledere og de som følger etter dem, og vi må skjønne litt om testosteron, endorfiner, serotoniner, kortisol, oksytocin, dopamin og andre spennende elementer i den komplekse hormonverden. I tillegg må vi utforske hva den nye forståelsen av den foranderlige hjernen gjør for hukommelse, fleksibilitet, kontakt og evnen til å ta imot korrektiver og tilbakemeldinger. Vi vil ha nytte av å lære mer om nevroplastisitet og hjerterytmevariasjoner.

Maskulinitet og risiko

En studie fra 2010 ved Columbia og Harvard viser at både makt og risikovilje påvirkes av måten mennesker poserer på. Typisk maskulin positur med hendene bak nakken og beina på bordet øker produksjonen av testosteron og styrker følelsen av makt. Samtidig reduseres produksjonen av hormonet kortisol, hvilket fører til økt vilje til å ta risiko. 4

Dette kan være nyttig å tenke på i ditt neste møte med sjefen eller mekleren din.

En annen studie viser enda sterkere paralleller til ledere. Ledersjimpanser produserer mer serotonin enn andre sjimpanser, men får en lavere produksjon når de går ut av lederrollen. Høyt serotoninnivå virker beroligende og gir lederen nødvendig autoritet til at resten av flokken får gjort jobben de holder på med.

Hjernens hemmeligheter drøftes i ny bok om ledelse( Foto: Mynewsdesk

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*