I mer enn tusen år har Oslofjorden spilt en sentral rolle som matkilde. Fjorden, fisket, fiskeplassene og menneskene, har vært en viktig impuls for livet som utspant seg både i og ved fjorden. I dag er yrkesfiskerne mer eller mindre en saga blott, og sportsfiskerne har tatt over fiskeplassene.
I en ny bok som kommer ut i disse dager, gir forfatterne Karsten Alnæs og Harald Pettersen et innblikk i historien om hvordan fisket ble drevet i den indre delen av Oslofjorden – fra Drøbak, Holmestrand og Hurum, til Bekkelaget, Bygdøy og Bunnefjorden.
I dag preger økt forurensing og fravær av fisk og fiskere mye av oppmerksomheten. Mange hevder at fjorden er død. Men det er likevel håp «i hengende snøre». Boka «Det koker i fjorden» gir et godt bilde av fisket langs fjorden for hundre år siden og idag. Det morsomme er at idag finner vi våre «nye landsmenn» polakkene på svabergene. Fiskere i Ula, Larvik og Sandegjord klager over lite torsk og ingen makrellstørje. Men vent bare, til sommeren koker det i fjorden utenfor Svenner Fyr, Rauer og Blyræva. Da kommer makrellstørjen tilbake, skriver Erik Heming som har lest og anmeldt bika til Karsten Alnes og journalist Harald Pettersen.
