Statsminister Justin Trudeau og Kinas statsminister Li Keqiang vil drøfte frihandel(Foto: China.gov)

I slutten av november reiste den kanadiske statsminister Justin Trudeau på offisielt besøk til Beijing. Kanadiske aviser skrev at hensikten var å få til frihandelsforhandlinger med Kina. Men Trudeau kom tomhendt hjem, fordi partene ikke klarte å bli enige om en felles plattform for forhandlingene. Avisen Toronto Globe and Mail karakteriserte fiaskoen som «en blessing in disguise» og tilføyde: «Canada has a long list of reasons to be cautious about entering into a trade deal with China. Our potential partner is not a free market democracy; it’s an absolute dictatorship, sitting atop a state-dominated economy. It’s also not a rule of law country. Den norske regjeringen har inngått en uverdig avtale med Kina og skal forhandle om en frihandelsavtale i 2018.

NrK er fraværende

Tidligere nrK-reporter Torbjørn Færøvik skriver på Facebook at Norge og Kina er i ferd med å sluttføre forhandlingene om en frihandelsavtale. Han reiser spørsmålet om hva vil avtalen bety for norsk økonomi, for miljøet og deg ? Spørsmålene tårner seg opp, men få later til å bry seg. Aviser som får millioner i statlig pressestøtte, er mer opptatt av Petter Northugs formkurve, og NRK – som aldri har bedrevet økonomisk journalistikk – er helt fraværende.

Ny avtale om frihandel

Før dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, var Norge og Kina på nippet til å inngå en frihandelsavtale. Trond Giske, som den gang var nærings- og handelsminister, fortalte oss at Norge i så fall ville ha blitt det første vestlige landet som fikk en slik avtale med Kina. Så gikk alt ad undas, og lille Norge havnet i Kinas iskalde fryseboks,  skriver Farøyvik.

Forfatter Torbjørn Færøvik fotografert av Cappelendamm.

Forhandlingene ble gjenopptatt etter at partene «normaliserte» forbindelsene i desember i fjor. Den tiende forhandlingsrunden ble avsluttet like før jul. Før nyttår fortalte næringsminister Monica Mæland (H) at det harvært god fremgang i samtalene. Hun var med i Erna Solbergs regjeringsdelegasjon som besøkte Kina i april. I det samme følget deltok 240 norske næringslivsledere, skriver Farøyvik.Det skortet ikke på smiger og skåltaler under oppholdet. Men Kina er en vanskelig motspiller, og flere forhandlingsrunder må til. Den neste finner sted «til våren». Forhandlinger av denne typen foregår forståelig nok i hemmelighet. Likevel er det påfallende at store og viktige medier som burde ha ressurser til å grave i materien, viser så liten interesse for det som skjer.

Brundtlands EØS-avtale

For snart femti år siden fulgte en hel nasjon med på Norges forhandlinger med EEC (det senere EF). De norske forhandlerne ble beleiret døgnet rundt av pågående journalister som ville vite «siste nytt». I norske byer runget høylytte rop om «Nei til salg av Norge». Nå hører vi ikke én eneste stemme. Det er stille. Beijing er jo så langt borte, Bryssel mye nærmere. Det som nå skjer, angår likevel hver og én av oss. Frihandel? Norge har vel 5 millioner innbyggere, Kina snart 1,4 milliarder. Dette faktum burde oppta oss i en tid hvor det snakkes om asymmetriske maktforhold. Lille, naive Norge er ingen «match» for Kina, og snart vil vi merke det på en helt annen måte enn i dag. Men da kan det være for sent.

Nordens Nyheter legger til at tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands frihandelsavtale med EU førte til at Norge, som ikke var med på å ta beslutninger, måtte akseptere alle EU`s direktiv. Dermed fikk vi ESA, et tilsynsorgan som skal overvåke at Norge følger alle EU`s påbud, skriver Nordic News i en kommentar.

Fikk smake pisken

Denne høsten har vi hatt heftige diskusjoner om Kinas inntog i norsk anleggsvirksomhet (broen over Beitstadsundet er et godt eksempel). Med en frihandelsavtale vil Kina få en helt annen mulighet til å prege norsk økonomi og arbeidsliv. Hvorfor det er så galt? Fordi Norge ikke bør komme i et økonomisk avhengighetsforhold til et diktatur som ikke nøler med å true små og svake land. I de seks årene fra 2010 til 2016 fikk vi smake den pisken. Det burde være lærdom nok. Bare så trist at vi glemmer så fort. Frihandel mellom Norge og Kina har også en miljøside som ikke er skikkelig belyst. Enda mer handel over lange avstander betyr enda større karbonutslipp. Norske laksebaroner som gjør seg fete på Kina-markedet, er kanskje ikke opptatt av slikt. Men vi andre er det. Enda flere containerskip fullastet med Kina-varer av miserabel kvalitet er heller ikke egnet til å bedre miljøet. Lurer på hvordan regjeringens selverklærte miljøvenner vurderer denne siden av saken?

Kina har de siste årene inngått frihandelsavtaler med et lite antall land. Allerede nå ber flere av dem, som Pakistan, om å få avtalene reforhandlet. I Australia pågår en frisk debatt om Kinas påståtte økonomiske invasjon. Stadige kinesiske oppkjøp har gått hånd i hånd med forsøk på å bestikke australske politikere. Situasjonen ble i fjor høst så uutholdelig at regjeringen så seg nødt til å fremlegge et lovutkast mot fremmed innblanding i landets politiske liv.

«We should not be naive about it, sa statsminister Malcolm Turnbull da han presenterte lovutkastet. «Foreign powers are making unprecedented and increasingly sophisticated attempts to influence the political process both here and abroad»iflølge Farøvik.

Nordens Nyheter har i flere artikler i 2016 og 17 vist at store deler av oljefondets investeringer i kinesiske selskaper er registert i skatteparadiser som Cayman Island og Bermuda uten at noen aviser i Norge eller Norden, med statsstøtte, har omtalt saken i kjølvannet av debattene om Panama og Paradise Papers.

Thorbjørn Færøyvik skriver til slutt på Facebook at kanskje norske myndigheter gjør klokt i å granske andre lands erfaringer før en frihandelsavtale undertegnes.

Tidligere utenriksminister Børge Brende og Kinas statsminister Li Kequiang inngikk en avtale i fjor( Foto: Xinhua /Ap)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*