Det norske oljefondet satser 177 milliarder kroner i verdens førti største olje og energiselskaper. Dette beløpet utgjør 3,16 prosent av oljefondets investeringer på 5600 milliarder kroner. Hele 152 milliarder kroner er investert i verdens åtte største energiselskaper. Nordens Nyheters undersøkelse viser at oljefondet og det amerikanske investeringsselskapet BlackRock er store eiere i Shell, BP og det britiske energiselskapet BG Group.
Disse oljeselskapene har store eierandeler på den norske sokkelen og partileder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet må endre holdningen inad i disse selskapene for å få til en mer klimavennlig holdning på sikt. Dermed må en ny regjering øke investeringen i selskapene til over ti prosent og arbeider for å få norske medlemmer i styrene i de store globale oljeselskapene, skriver Nordens Nyheter.
Treffende analyse
Naomi Klein har en treffende analyse av behovet for å mobilisere mot klimaendringene, men veien mot fornybarsamfunnet er også brolagt med motsetninger, skriver Aftenposten søndag. Det norske ooljefondet er i ferd med å bli en betydelig aktør på eiersiden i de store oljeselskapene, og kan ved å kreve styremedlemmer i selskapene få til en forandring ev energiproduksjonen på sikt. Oljefondet på 5.616 milliarder kroner er i fgerd med å vokse seg å mektig at dette er veien å gå for politikere som ønsker å endre det globale energisamfunnet. Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet kommenterer Naomi Kleins siste bok » This Changes everything- Capitalism vs the Climate». Det norske oljefondet eri ferd med å få stor innflytelse i oljeselskapene, og kan dermed påvirke dem til å arbeide mot et energiregime uten olje og gass. Men dette vil ta mer enn tjue år å endre. Shippingmannen og energiekspert Åge Figenschou sa i NrK Radio Program 2 søndag at samfunnet er avhengig av en stabil og permanen produksjon av energi. Produksjon av sol- og vindkraft tilfredsstiller etter hans mening ikke kravene til en stabil produksjon, som igjen vil kunne føre til en global energikrise.
Må inn i styrene
Jonas Gahr Støre prøver å svare på spørsmålet om hvordan man kan opprettholde en stabil energiproduksjon og samtidig endre produksjonen fra fossil energi til vindkraft og solkraft. En metode for å endre på dette er at oljefondet bruker sin makt til å sette inn kompetente styremedlemmer i de store oljeselskapene. Starten på dette må være å analysere hvilke energiselskaper som er de viktigste og hvor store eierandel det norske oljefondet( les: den norske staten) har i de enkelte selskaper. Nordens Nyheter har analysert dette bilde med utgangspunkt i Norges Banks statistikk over investeringer per 31.22. 2013. Her er de ti største norske investeringene i internasjonale oljeselskaper med engasjement på den norske kontinentalsokkelen:
Royal Dutch Shell 29,0 milliarder kroner(Oljefondet eier 2,06%)
BG Group UK 22,1 milliarder kroner( Oljefondet eier 4,98 %)
BP, UK 20,2 milliarder kroner (Oljefondet eier 2,2 %)
Total, France 18,3 milliarder kroner (Oljefondet eier 2,06%)
BASF,Germany 18,3 milliarder kroner( Oljefondet eier 3,07%)
(BASF eier oljeselskapet Wintershall)
Exxon Mobile,US 18,1 milliarder kroner(Oljefondet eier 0,67%)
Chevron , US 11,3 milliarder kroner( Oljefondet eier 0,77 %)
ENI,Italia 8,4 milliarder kroner(Oljefondet eier 1,49 %)
GDF Suez,France 6,2 milliarder kroner(Oljefondet eier 1,8 %)
Repsoli,Spania 2,5 milliarder kroner(Oljefondet eier 1,24%)
Et politisk instrument
Joas Gahr Støre skriver i Aftenposten at det kanskje fins en annen vei. Kanskje legitimerer klima et vendepunkt som legitimerer at kollektiv handling gjennom demokratiske beslutninger er påkrevet og og mulig i møte med med selve definisjonen på en kollektiv utfordring. Han skriver at det handler om en innsats for å redde klima og om å gjenreise verdien av det som er felles, det vi gjør sammen. Han skriver at det vil hjelpe om det kommer en politisk mobilisering. Men det kan ikke erstatte verdien av politisk lederskap. Her har Arbeiderpartiet en store oppgave i å utøke oljefondets satsing fra finansielle investeringer i globale selskaper til såkalte direkte investeringer. Det betyr i praksis at oljefondet må satse på eierandeler på mer enn ti prosent i de store oljeselskapene. deretter må man systematisk satse på å sette inn styremedlemmer i disse selskapene, som kan være med på å utforme fremtidens energipoltikk. Shippingmannen og energiekspert Aåge Figenschou sa i NrK Radio Program 2 søndag at man må påregne at fossil energi vil være like aktuell om tjue år, med en innsatsfaktor på 15 prosent av dagen verdi. Han har et poeng i at dagens system gir stabil energi, mens et energiregime med grønne verdier vil kunne før til mange på global energi og økonomisk stagnasjon.
En norsk kjøpsmodell
Det norske Stortinget, Norges Bank og Oljefondet bør gå inn for en kjøpsmodell der strategiske investeringer blir et politisk instrument for å fremme renere energi. Veiej å gå er å kjøpe eierandeler( sammen med amerikanske BlackRock) på mer enn ti prosent i oljeselskapene. Deretter setter man inn stryremedellemer som satser på en endret energipolitikk på lang sikt. Fossil energi vil være drivkraften i minst tjue år fremover, og det vil føre til mangel på olje og gass og høyere priser på på 2, 83 milliarder norsk kroner. Men dette må skje på kapitalismens premeisser, dvs oljeselskapene vil fortsatt være drivkrefter og den økonomiske motoren de neste tjue årene. Oljefondet har idag en investering på 2,8 milliarder norske kroner i det tyske energiselskapet RWG AG, som eier Europas største kullkraftverk i Polen. Her har Norges Banks oljefond aksjer for 2,07 prosent og stemmer for 2,21 prosent. Her må partileder Jonas Gahr Støre nedsette et utvalg som studerer de norske eierinteressene i oljefondets investeringer når Arbeiderpartiet vinner Stortingsvalget om fire år, skriver Nordens Nyheter.
Se wikipedias/Liste_over_oljeselskaper_i_Norge
